Norge har i global sammenheng en unik god status når det gjelder smittsomme dyresykdommer. Dette er et resultat av systematisk arbeid i offentlig og privat regi gjennom mange tiår. Bosettingsmønsteret, små dyreenheter og organiseringen av husdyrbruket har blant annet bidratt til at arbeidet med sykdomskontroll i Norge har vært enklere enn i en del andre land. Lav forekomst av smittsomme dyresykdommer har skapt et godt grunnlag for økt mattrygghet og styrket dyrevelferden.

Dyrevelferd tar utgangspunkt i det enkelte dyret og dets situasjon, mens begrepene dyrevern og dyreomsorg fokuserer på mennesket i samspillet med dyr. Dyrevelferd har dermed mye av det samme innholdet som det mer hverdagslige ordet trivsel. Dyrets velferd avhenger av samspillet mellom en rekke faktorer som sykdom, det fysiske miljø, stellfaktorer og omsorg, samt egenskaper ved dyret selv som art, rase, alder, kjønn og tidligere erfaringer. Det finnes imidlertid ulike definisjoner og forståelser av innholdet i begrepet dyrevelferd.