Av Brita Drangsholt Jaksjø

Bank som også er styremedlem i Utviklingsfondet og det Sør – Østafrikanske handelsinstituttet Seatini, tok for seg mytene om at bonden skulle ”slippes fri”, uten støtte eller toll; at maten er dyr og at norske bønder tvinger yrkessøstre i tredje verden ut i fattigdom.

Bank viste at antall underernærte har økt dramatisk på 2000-tallet, fra vel 850 millioner i år 2000 til godt over en milliard i 2009.  De som sulter er først og fremst småbrukere, jordløse på bygda og fattige i byer. De aller fleste befinner seg i Asia og Stillehavsområdet, dernest i Afrika, sør for Sahara.

”Landgrabbing” er et nytt fenomen. Stater bygsler jord i andre land, og overtar dermed makten over store deler av matproduksjonen. Kartet over landgrabbing viser at Kina har bygslet store landarealer på Filipinene, Sør Korea har bygslet områder i Afrika, Japan har bygslet i USA, Brasil og litt i Afrika.

 Klikk her for større illustrasjon.

Via Campesinas ”Matsuverenitet”
Bank beskrev Matsuverenitet, en av kampsakene til Via Campesina – den internasjonale bevegelsen, bestående av småbønder, små og mellomstore produsenter, kvinner og ungdom på landsbygda, landbruksarbeidere og urbefolkning.

Matsuverenitet defineres som en rett et folk, lokale samfunn og land har til å bestemme sin egen landbruks-, sysselsettings-, fiskeri- og matpolitikk som er økologisk, sosialt og økonomisk tilpasset deres spesielle betingelser. Dette omfatter retten til å produsere mat, og innebærer også at alle mennesker har krav på trygg, næringsrik og kulturelt akseptabel mat.

Konsekvens for WTO?
Bank stilte spørsmål ved om ikke Oppropet fra Via Campesinas medlemmer bør få konsekvens for WTO når det gjelder kravet om alle lands rett og plikt til å sørge for produksjon av mat til egen befolkning for på den måten å sikre en best mulig selvforsyningsgrad. Bank påpekte at det kun er 10 prosent av landbruksproduksjonen som krysser grenser, 90 prosent brukes innenlands.

- Krisene verden opplever idag henger sammen: Reduksjon i avkastningsvekst på kapital øker spekulasjon; knapphet fører til spekulasjon i energiressurser, mat, jord, vann og teknologi; spekulasjon i vann, mat og energi gir økte priser. Klimakrisen fører til at bioenergi konkurrerer med matproduksjon. Mat- og energiimport øker kapitalbehov og gjeld som igjen presser arbeids- og miljøbetingelser nedover.

Foto: Brita Drangsholt Jaksjø

Se ppt.-presentasjonen til Helene Bank: Har den norske bonden en rolle for nok og trygg mat?