Norsk Landbrukssamvirke har laget et hefte om tollvernet for animalske produkter. Det er det andre i en serie temahefter om det norske tollvernet for landbruksvarer og tar for seg tollvernet for kjøtt, melk, animalske oljer, tilberedte varer med innhold av kjøtt, huder, skinn og ull.

Fredag 5. november møtte Norsk Landbrukssamvirke representanter for Toll- og avgiftsdirektoratet. Hensikten var å pleie kontakt med tollmyndighetene og utveksle synspunkter om tollvernet for landbruksvarer og tollforvaltningen. Begge parter mente slik kontakt var nyttig med tanke på kompetanseoppbygging og så frem til videre samarbeid.

Norsk Landbrukssamvirke (NL) minner om formålet med oste-avtalen mellom Norge og EU. Samhandelen var ment å supplere hverandres marked med nye oster uten at markeds-prisene i Norge og EU skulle presses. NL mener disse hensynene fremdeles må gjelde selv om regelverket for ostekvoten fra EU blir endret med utvidelsen av kvoten. Dette fremgår av NLs uttalelse til endring av forskriften om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer.

Norge har et politisk vedtatt mål om nasjonal matproduksjon basert på landbruk over hele landet. Generelt høyt kostnadsnivå, utfordrende naturgitte produksjonsvilkår og en politisk valgt produksjonsstruktur gjør det nødvendig med beskyttelse av norsk matproduksjon. En beskyttelse vi får i form av et tollvern. Tollvernet er helt avgjørende for å opprettholde en nasjonal matproduksjon nå og i framtida.

Det importeres ikke kjøtt fra de minst utviklede landene (MUL), viser statistikk fra Statens Landbruksforvaltning. Det har heller ikke vært importert kjøtt fra lavinntekts-landene som har toll- og kvotefri markedsadgang til Norge. Importen kommer fra utviklingslandene Brasil, Namibia og Botswana.

Norge har opprettet tollpreferanseordninger for industri- og landbruksvarer fra utviklingsland under betegnelsene GSP, MUL og nulltoll-land. 64 utviklingsland har i dag fri markedsadgang for landbruksvarer til Norge.

Norsk Landbrukssamvirke har i samarbeid med Bondelaget og Småbrukarlaget sendt brev til Landbruks- og Utenriksdepartementet om at tollforhandlingene med EU bør stoppes. Det ventes på avklaring rundt en ny WTO-avtale.

Norsk Landbrukssamvirke har avgitt uttalelse om endring i forskriften om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer. Myndighetene foreslår å endre tollkvoteforskriften på bakgrunn av erfaringer med forvaltningen av tollkvotene. Norsk Landbrukssamvirke stiller seg kritisk til flere av forslagene.

Norsk Landbrukssamvirke mener det er absolutt behov for å ha i beredskap et sikkerhetstiltak ved import av landbruksvarer fra utviklingsland og foreslår automatisk lisensiering som et praktisk tiltak.

Nok en gang gjøres det et nummer av at samvirkeindustrien står i veien for konkurranse i matvaremarkedet. Denne gangen i forbindelse med innskjerpingen av reglene for utenlands bearbeiding.

I tolltariffen 2007 er det foretatt svært mye endringer. Oversikten over inngåtte frihandelsavtaler er utvidet med Sør-Korea og Libanon. Albania er kommet med i GSP-ordningen, dvs. generelle preferanseordningen for utviklingsland.

Tolltariffen er boken hvor man finner hva man skal betale i toll og avgifter ved import av landbruksvarer til Norge. Den er basert på et internasjonalt klassifiseringssystem som benyttes av 200 land verden over og som forener produksjonsstatistikk med handelsstatistikk. Dette systemet kalles for ”Det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer" eller HS-nomenklaturen). HS-nomenklaturen vedtas av Verdens tollorganisasjon – World Customs Organization som har sete i Brussel.