Bærekraft

Oppdatert: 23.09.2020

Publisert: 20.09.2020

Et nytt bærekraftfond skal hjelpe norske bønder å produsere mer bærekraftig mat

Oppdatert: 23.09.2020

Publisert: 20.09.2020

Gjensidige legger 50 millioner på bordet over 5 år for å hjelpe norske bønder til å produsere mer bærekraftig mat.

Nylig inngikk Gjensidige og Norges Bondelag en ny samarbeidsavtale. Som en del av avtalen skal Gjensidige legge 10 millioner kroner i året inn i et bærekraftfond som skal komme norske bønder og landbruksnæring til gode.

– Fondets formål er at det skal bidra til å redusere skader i landbruket og samtidig bidra til mer bærekraftig matproduksjon, sier landbruksansvarlig i Gjensidige, Anne Thorine Brotke.

Lytt til landbruk.no på øret om Norges Bondelag og Gjensidiges bærekraftfond.

Bærekraft handler om klima og dyrevelferd

Begrepet «bærekraft» kan innebære mye, men Gjensidige og Bondelaget har avgrenset formålet for fondet til skadeforebygging, klima og dyrevelferd.

– Klimavennlig matproduksjon som ivaretar god dyrevelferd må åpenbart være med å definere bærekraftig matproduksjon. Begge temaer står sentralt i samfunnsdebatten, sier Brotke.

Les mer: Hva er egentlig bærekraftig matproduksjon?

Det er bærekraftig å unngå skader

For forsikringsselskapet Gjensidige er det viktig at tiltakene som støttes i Bærekraftfondet skal være skadeforebyggende.

– Å redusere skader i landbruket er et viktig oppdrag, sier hun.

I følge Brotke så henger bærekraft og skadeforebygging sammen. Lite er mer bærekraftig enn å unngå en skade – slippe å bygge opp igjen noe, unngå at dyreliv går tapt.

– Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær. Hvis vi kan bidra til å redusere utslipp fra landbruket så reduserer vi også risikoen for fremtidige skader, forklarer hun. Det samme gjelder god dyrevelferd og dyrehelse – det reduserer mulighetene for skader.

Les mer: Derfor er landbruket viktig for Gjensidige

Vi husker alle tørkesommeren 2018. Slike somre kan komme oftere på grunn av klimaendringer. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Klimaendringer kan føre til store skader 

Bønder kan i første omgang søke penger til klimarådgivning, kursing i dyrevelferd og oppgradering av brannalarmanlegg.

Forskerne advarer mot at klimaendringene vil føre til mer ekstremvær fremover. Allerede har norske bønder kjent på tørkesommer i 2018 og ekstremt regnvær i 2017.

– Når vi vet at klimaendringene vil føre til mer ekstremvær som oftest er ensbetydende med store skader, er det et naturlig valg å inkludere også klimatiltak når man jobber skadeforebyggende selv om tidsperspektivet kanskje er litt lenger, sier landbrukssjefen.

Les mer: Hvordan skal det norske landbruket tilpasse seg et klima i endring?

Målet er målretta tiltak

Klimarådgivningen handler om å gjøre grep som kan redusere utslippene fra gården, eventuelt øke bindingen av karbon.

Brotke håper at rådgivningen vil sette bonden i bedre stand til å gjøre målretta tiltak på sitt bruk, og bidra til at næringa kan levere på Landbrukets klimaplan.

– Rådgivningen kan relateres til god grovfôrkvalitet, bruk av fangvekster, beiting og overgang til fornybare energikilder, sier hun.

Les mer: Åtte satsingsområder for klimakutt i landbruket

Det er mindre risiko med friske og glade dyr

Bøndene kan også søke støtte for å delta på kurs i dyrevelferd.

– God dyrevelferd er også skadeforebyggende. Har dyra det bra, er det mindre risiko knyttet sykdom og skader hos dyrene, og til håndteringen av dem, sier Brotke.

Håndteringen av store dyr som kyr og griser innebærer en alltid risiko.

– Stort sett går det bra, men det har vært mange ulykker i landbruket knyttet til store dyr.  Det er verken bra for dyr eller bonde, sier Brotke.

God dyrevelferd er også skadeforebyggende. Har dyra det bra, er det mindre risiko knyttet sykdom og skader hos dyrene.

Ikke bare bonden som kan søke støtte fra fondet

Kursene skal være relatert til dyrevelferdsprogrammene eller dyrehelse og smittevern.

– Tiltaket vil bidra til å øke fokus på dyrevelferd, og sette bonden bedre i stand til å foreta målretta tiltak for sin drift, sier Brotke.

Det er ikke bare bonden som kan få støtte til å delta på kurs.

– Kurs som ivaretar kompetansekrav innen dyrehelse og smittevern vil sikre at det er flere som kan gå inn i dyrerommet, og dermed øke kompetansen til de som bidrar i drifta, også utover bonden selv, sier landbrukssjefen.

Fra 2G til 4G nett

Få ting er så skadelig for drifta på gården som brann. Derfor har Gjensidige og landbruksnæringa, hatt et særlig fokus på brannsikkerhet de siste årene.

Gjensidiges riksikosjekk har spart mange menneske- og dyreliv på norske gårder.

Derfor er også oppgradering av brannsystemene på gården også en viktig del av bærekraftfondet.

– Mange brannalarmanlegg har en utringingsfunksjon basert på 2G-nett, men når 2G-nettet avvikles i 2025, må disse oppgraderes til 4G for å opprettholde funksjonen, forklarer Brotke.

Bønder kan derfor søke om støtte til å bytte utringingsfunksjonen til brannalarmsystemet sitt.

– Å rigge en tilskuddsordning for dette vil bidra til å gi økt oppmerksomhet rundt brannalarmanlegg generelt, og vil sikre at mange sjekker opp sitt eget alarmanlegg, avslutter hun.

Les mer: Gjensidiges risikosjekk har spart mange tusen dyreliv fra brann

Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond 

Det nye bærekraftfondet er en del av samarbeidsavtalen mellom Gjensidige og Norges Bondelag.

Avtalen har en varighet på 5 år, med mulighet til å forlenges med ytterligere to år.

Ifølge avtalen skal Gjensidige bidra med 10 millioner årlig for at bønder skal styrke egen kunnskap rundt bærekraft.

Totalt blir det 50 millioner kroner i potten.