EU holder stø kurs i arbeidet med sin nye grønne vekststrategi, European Green Deal. - Den nye jordbruksstrategien Farm to Fork står sentralt i strategien, sier fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.
Korona-pandemien har bidratt til å forsterke EUs arbeid med en grønn og digital omstilling.
Europakommisjonens store prosjekt, European Green Deal, har fått stor oppslutning fra medlemslandene og Europaparlamentet. Planen skal sørge for at EU blir klimanøytrale i 2050 og bidra til å innfri FNs bærekraftmål.
– EUs enorme krisepakke som skal bidra til gjenreising etter pandemien har i realiteten blitt en omstillingspakke for et mer bærekraftig samfunn. EU viser at de mener alvor, noe som vil få betydelige konsekvenser også for landbruket og matproduksjonen, sier Sletnes.
Lytt til landbruk.no på øret med Arne Ivar Sletnes
Endringer i klimapolitikken
Den grønne vekststrategien og jordbrukstrategien Farm to Fork vil endre EUs klimapolitikk.
– Europakommisjonen har foreslått å øke målet for utslippsreduksjoner fra dagens 40 prosent til 55 prosent innen 2030. Dette får betydning for alle sektorer, også landbruket, sier Sletnes.
Opptak av karbon i skog og jordbruksarealer foreslås å telle med i det nye målet. Disse bidragene er utelatt i dagens 40 prosent-mål. Europakommisjonen har også som ambisjon å plante minst 3 milliarder nye trær innen 2030.
– Myndighetene i Brussel foreslår også å betale bønder og skogeiere for å fange karbondioksid og binde karbon i skog og jordbruksjord. Dette er interessant, men det er samtidig viktig at politikken også stimulerer til å bruke de fornybare ressursene fra jord- og skogbruket, sier Sletnes.
Alt klimarelatert regelverk skal revideres i løpet av 2021.
Les mer: EU ønsker å bli verdensmester i bærekraftig landbruk
Beredskapsplan for matforsyning
EUs arbeid med bærekraft omfatter langt mer enn klima. Ett av de viktigste grepene i matstrategien Farm to Fork er å utarbeide en grundig beredskapsplan for matforsyningen i løpet av 2021.
– Korona-pandemien har fått politikere og resten av befolkningen til å virkelig forstå hvor viktig det er å ha en god matberedskap og å sikre forsyningslinjer i krisetider. Dette tar Europakommisjonen nå konsekvensen av, sier fagsjefen.
Korona-pandemien har fått politikere og resten av befolkningen til å virkelig forstå hvor viktig det er å ha en god matberedskap og å sikre forsyningslinjer i krisetider. Foto: Getty Images/iStockphoto
Lov om bærekraftige matsystemer
Farm to Fork varsler også et nytt rettslig rammeverk som skal sikre sunn og bærekraftig produsert mat til EUs befolkning.
– En slik matlov, som etter planen skal legges fram i 2023, skal blant annet definere hva som menes med bærekraftige matsystemer, og klargjøre hvilke prinsipper og krav som skal stilles til matproduksjonen, sier Sletnes.
Regelverket for dyrevelferd skal etter planen revideres i løpet av 2023. Arbeidet skal omfatte dyrevelferd på gården, under transport og på slakteri.
Redusert bruk av plantevernmidler, kunstgjødsel og antibiotika
Europakommisjonen har foreslått at bruken av kjemiske plantevernmidler i jordbruket, og forbruket antibiotika til husdyr skal halveres innen 2030.
Forbruket av kunstgjødsel skal reduseres med 20 prosent, og avrenningen av næringsstoffer skal halveres.
– Det gjenstår å se hvor ambisiøse mål EU havner på til slutt. Medlemslandene har poengtert at ambisjonsnivået må baseres på vitenskapelige vurderinger og grundige konsekvensanalyser, sier Sletnes.
I dag drives 7-8 prosent av EU-jordbruket som økologisk produksjon. I Farm to Fork er målet å øke denne andelen til 25 prosent innen 2030.
Les mer: Jordbruket vil spille en viktig rolle i EUs nye klimaambisjoner
Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media
Merking av matvarer
Matmerking er også et sentralt element i EUs matstrategi. Det er fire merkeordninger som diskuteres. Dette er opprinnelsesmerking, merking av sunnhet, merking av dyrevelferd, og generell bærekraftmerking.
– Dersom EU bestemmer seg for merkeordninger som blir obligatoriske å bruke for medlemslandene, så er det mye som taler for at også Norge må følge merkereglene. Dette skyldes bestemmelser i EØS-avtalen, sier Arne Ivar Sletnes.
Fra strategi til praktisk politikk
De tre kommende årene skal European Green Deal og Farm to Fork omsettes i praktisk politikk.
Både medlemslandene og Europaparlamentet har gitt sin generelle tilslutning til strategiene.
Europakommisjonen vil ha hendene fulle med å utarbeide forslag til regelverk for alle målene og tiltakene som er foreslått i Farm to Fork. Endelig regelverk vil så bli bestemt etter forhandlinger mellom medlemslandene (rådet), Europaparlamentet og Kommisjonen.
– Det er fortsatt et stykke frem til politiske vedtak. Vi i Norge bør likevel følge godt med på det som skjer framover. Utfallet av de politiske prosessene i EU kan få betydelige konsekvenser også for oss i Norge, avslutter Sletnes.