Bærekraft

Oppdatert: 08.07.2020

Publisert: 07.07.2020

Færre dyr på beite vil få store negative konsekvenser

Oppdatert: 08.07.2020

Publisert: 07.07.2020

Mange tror reduksjon av det norske kjøttforbruket er lurt for å redusere klimagassutslipp. -Redusert kjøttforbruk vil bety færre dyr på beite og vil ha store konsekvenser for kulturlandskap, biologisk mangfold, klima og selvforsyning, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Hver sommer sendes omtrent 2,5 millioner sau, geiter og kyr på beite over hele landet.

Direktøren i Norsk Landbrukssamvirke mener beitedyra har mange viktige oppgaver utover det å produsere kjøtt og melk.

– Når husdyra våre sendes ut på beite skjøtter de kulturlandskapet, som igjen er viktig for biologisk mangfold. Riktig bruk av beitemarka er også bra for klima og for vår evne til å produsere mat til egen befolkning, sier han.

Les mer: Vil du spise mat som er bra for helsa, dyr og planeten bør du spise norsk mat

Beitedyra skaper den norske turistreklamen

Kulturlandskap er en landskapstype som er formet av menneskelig påvirkning gjennom husdyrproduksjon.

Ved å bruke beitedyr holdes veksten av busk, kratt og trær nede, samtidig som de tilfører gjødsel i jorda.

– Slik får vi våre vakre landskap som vi kjenner igjen fra turistreklamene. Det spørs om utenlandske turister vil komme tilbake til Norge etter koronapandemien for å se en haug med skog og kratt, sier Hedstein.

Ifølge NHO Reiseliv er den nettopp vakre norske naturen som tiltrekker internasjonale turister til Norge.

Les mer: Landbruket er viktig for norsk reiseliv

Slike vakre bilder hadde ikke vært mulig uten landbruket. Foto: Øyvind Heen.

Det er kritisk for det biologiske mangfoldet

I tillegg til klima, står verden også overfor utfordringer med massiv tap av biologisk mangfold. Ifølge FN står over 1 million arter i fare for å bli utryddet.

Også det biologiske mangfoldet i Norge er under press.

– Klimaendringene har fått mest oppmerksomhet, men tapet av biologisk mangfold er et like stort, om ikke et større problem, sier Hedstein.

Hør mer: Bak Maten – Hvilken betydning har landbruket for biologisk mangfold?

Flere truede og norske arter er avhengig av kulturlandskapet

Ifølge organisasjonen Sabima er 500 av artene oppført på vår nasjonale liste over truede arter helt avhengig av kulturlandskapet på ulike måter.

– Når bøndene slipper dyra sine ut på beite på våren bidrar de til å ivareta leveområdene til mange av disse artene. Det vil være katastrofalt for det biologiske mangfoldet om ikke beitedyra åpner opp landskapet og bidrar med gjødsel, sier direktøren.

Les mer: Gjengroing av utmarka er et miljøproblem

Å la beitedyra spise av naturressurser som vi mennesker ikke kan spise, er smart ressursutnyttelse, mener Ola Hedstein. Foto: Øyvind Heen

Beitedyra reduserer også klimautslipp

Husdyra våre slipper ut metan som en del av deres fordøyelsesprosess og blir dermed sett på som et klimaproblem av enkelte.

– Men det mange ikke vet er at dyra også bidrar til å redusere klimagassutslipp ute på beite, sier Hedstein.

Ny forskning viser at jorda lagrer mer karbon der husdyrene spiser. I tillegg holder de landskap åpent som er viktig for albedo-effekten.

– Åpne landskap er særlig viktig i snørike områder fordi hvite flater reflekterer mer sollys enn mørke flater, forklarer direktøren.

Les mer: Ny forskning viser at beitedyr er bra for klima

Å importere storfekjøtt er dårlig ressursutnyttelse og lite klimavennlig

Bare tre prosent av Norges areal er dyrka mark.

Omkring 45 prosent – eller 138 millioner dekar – er imidlertid utmark som kan brukes til beite for husdyr. Langt fra alt blir brukt i dag.

– Ut fra ressursene kan bruken av norske beitearealer mer enn dobles. Likevel importerer vi 20 prosent av alt storfekjøtt vi konsumerer. Det er dårlig ressursutnyttelse og dårlig for selvforsyingen, sier Hedstein.

Les mer: Økt beite er smart arealbruk

Landbruket er en nøkkel til bærekraft

Hedstein mener vi må tenke oss godt om før vi innfører tiltak som kan vise seg å føre til flere problemer enn de løser.

– I dag er det mange som søker enkle svar på komplekse sammenhenger i naturen. Klimaproblemet skal og må løses, men løsningen må være bærekraftig og ivareta neste generasjoners mulighet til det gode liv, sier han.

Direktøren mener landbruket er en nøkkel til at Norge kan nå sine bærekraftmål.

– Landbruket er nøkkelen til løsningen fordi en god innretning på landbruk gjør det mulig å produsere nok, trygg og sunn mat, ivaretakelse av biologisk mangfold og tilgang til fornybare ressurser som kan erstatte noe av det fossile. Det er mulig om man veier flere hensyn samtidig – det er bærekraft, avslutter han.