Å dyrke poteter, grønnsaker og bær nord for polarsirkelen er ikke lett. Norge er det eneste landet som dyrker mat kommersielt så langt nord.
Våre to nordligste fylker er kjent for vakker natur, kalde somre og midtnattsol. Det spesielle klimaet tiltrekker seg hvert år mange tusen turister, men er krevende vilkår å produsere mat i.
Likevel blir det produsert mange tonn med poteter, bær og grønnsaker også i vårt nordligste fylke, Troms og Finnmark.
– Kommersiell produksjon av poteter, grønnsaker og bær skjer lengst nord i verden, nettopp i Nord-Norge. sier rådgiver Kristin Sørensen i Norsk Landbruksrådgiving.
Les mer: Nordnorsk produksjon av potet, grønnsaker og bær må spille på lag med det arktiske lyset
Vekstforholdene i Nord-Norge er unik
Den nordnorske vekstsesongen varer bare i 90-110 dager. Lenger sør i Norge kan vekstsesongen være dobbelt så lang.
Golfstrømmen gjør at klimaet i Nord-Norge er litt varmere enn på samme breddegrad i andre deler av verden.
Samtidig sørger midtnattsola for at vekstene får lys, døgnet rundt.
– Takket være Golfstrømmen og midnattssola er det mulig å dyrke potet, grønnsaker og bær innafor den tidsrammen vi har – fra sist i mai og til sist i september. Men variasjonen fra år til år er stor, og vinteren er ofte avgjørende for sesongens lengde. Får vi mye tele, hender det at poteten ikke er i jorda før rundt 10. juni, sier Sørensen.
Se video
Kort vekstsesong må utnyttes så godt som mulig
For de nordnorske bøndene handler det om å utnytte den korte sesongen best mulig.
Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge er en av tre partnere som står bak forskningsprosjektet «Arktisk lys» hvor de skal forske på hvordan midtnattsola og temperaturen påvirker den nordnorske produksjonen av potet, grønnsaker og bær.
De nordnorske produsentene står ovenfor nye utfordringer når dyrkingsteknikken endres til mer bruk av fiberduk. Fordelen er et bedre klima og bedre vekst, samt beskyttelse mot skadegjørere.
– Sola gir inntil 20 timer fotosyntese i døgnet, når midtnattsola står på sitt høyeste. Det kan være tøft for veksten å ikke få hvile. Vi ser vekstene svarer på en annen måte under fiberduk – det har blant annet ført til et behov for å se på om gjødslingsnormene bør justeres, forklarer Sørensen.
Til det trenger prosjektgruppa å forstå mer om hvordan veksten påvirkes av kombinasjonen mellom temperatur og lys på våre breddegrader.
Sola gir inntil 20 timer fotosyntese i døgnet, når midtnattsola står på sitt høyeste. Det kan være tøft for veksten å ikke få hvile. Kålrabi Foto: Aurora Hannisdal/Differ Media
Må øke kunnskapen om klimaforbedrende tiltak
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og har også fått støtte fra Grofondet, Troms og Finnmark fylkeskommune og SNN-samfunnsløftet.
Sørensen mener støtten er viktig for å forbedre og øke produksjonen av potet, bær og grønnsaker i nord.
– For å kunne ta produksjonen et hakk videre må vi vite mer om virkningen av de klimaforbedrende tiltakene. Ved å benytte fiberduk i potet- og grønnsaksproduksjon, og plasttunneler i bærproduksjon, kommer produktene tidligere på markedet.
Risikoen for feilslåtte avlinger blir lavere, og kvaliteten ofte bedre.
– Samtidig ser vi at tiltakene gir noen utfordringer som vi tror er knyttet til at veksten kan bli for intensiv. Vi har hatt lyst til å jobbe med dette prosjektet i syv år, og endelig har vi fått finansiering, avslutter hun.