Bærekraft

Publisert: 09.06.2020

Kan mikroorganismer redde epleavlingene?

Publisert: 09.06.2020

Deler av den norske epleavlingen går tapt hvert år på grunn av «trøtt» jord. Et nytt forskningsprosjekt skal studere mikrolivet i jorda for å se om det er mulig å omdanne trøtt jord til frisk og fruktbar jord.

Noen ganger vil ikke planter vokse og gi frukt uansett hvor mye stell og kjærlighet de får. 

Som et samlebegrep kalles dette «jordtrøtthet».

– Jordtrøtthet i landbruket har lenge vært et problem uten at vi vet hvorfor. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier professor i genetikk og evolusjonsbiologi, Kamran Shalchian-Tabrizi, ved Universitetet i Oslo.

Shalchian-Tabrizi har nå samlet et team med biologer og epleprodusenter for å studere årsaken til jordtrøtthet. Prosjektet har blitt støttet med 1,8 millioner over tre år av Grofondet.

Lytt til Landbruk.no på øret om jordtrøtthet med professor Kamran Shalchian-Tabrizi.

Professor Kamran Shalchian-Tabrizi forsker på årsaken til jordtrøtthet. Foto:Aurora Hannisdal/Differ Media

Er svaret på jordtrøtthet det levende i jorda?

Årsaken til jordtrøtthet har lenge vært et mysterium. Forskere over hele verden har forsøkt å knekke koden.

– I stedet for å se på det kjemiske og fysiske ser vi på det levende livet i jorda, sier han.

I jorda finnes det mange hundre millioner usynlige, men viktige mikroorganismer. Mikroorganismer er organismer som er så små at man må ha mikroskop for å få øye på dem. 

– Halvparten av all biomasse på jorda er mikroorganismer. Det er der den største biodiversiteten er. I et gram jord er det hundre millioner bakterier og 10 millioner virus, sier Shalchian-Tabrizi. 

Mange av disse bakteriene og virusene er ikke kartlagt og vi vet dermed lite om hvordan de påvirker jordlivet og plantene. 

Les mer: Mikroorganismer kan gjøre norsk landbruk mer bærekraftig

Forskerne på UiO gjør tester med å tilsette en spesiell kompost til epletrær for å se om de vokser bedre. Foto:Aurora Hannisdal/Differ Media

Kompost i jorda gjør at epletrær rekordvokser

Forskningsteamet fra UiO har hentet frisk og «trøtt» jord fra ulike epleprodusenter i Norge. 

Jorda skal kartlegges for mikroorganismer og deretter sammenlignes for å se om det er noen mønstre som kan forklare den trøtte jorda. 

– Deretter skal vi gjøre eksperimenter for å se om vi kan forbedre den trøtte jorda ved å tilsette mikrober, sier professoren. 

De foreløpige resultatene fra prosjektet virker lovende. Ved å tilsette mikroorganismer i form av kompost har enkelte epletrær vokst i rekordfart, mens planter uten kompost har stått på stedet hvil. 

Se video om forskningen på jordtrøtthet: 

Eplebonde tror dette prosjektet er løsningen

Epleprodusent Jon Berle fra Svelvik er en av epleprodusentene som deltar i prosjektet. Han er en av flere produsenter som har utfordringer med jordtrøtthet. 

– For oss skyldes det i stor grad ensidig dyrkning gjennom flere generasjoner med lite vekstskifte, sier Berle. 

Epleprodusenten produserer 150 tonn frukt årlig av flere kjente og kjære eplesorter som Aroma, Rød Gravenstein, Discovery, mens også en god del plommer og pærer.

Berle er alltid åpen for å delta på prosjekter som kan bidra til å forbedre produksjonen. 

– I dette prosjektet ser jeg stor nytteverdi av tilførsel av kompost og mer kunnskap om hvilke problemer som kan løses gjennom dette. Så langt har det blitt utført en del sporadiske forsøk på eiendommen vår gjennom årene, men aldri så vitenskapelig og omfattende som jeg tror dette prosjektet vil bli, sier han.

Forskere klargjør planteprøver forskingsprosjekt mikrober og jordtrøtthet Foto: Aurora Hannisdal/Differ Media

Mikrober kan løse alle problemer – alle gode ting er 5

Professor Shalchian-Tabrizi tror mikrobene kan bidra til å løse mange problemer for landbruket. 

– Mikrobene kan tilføre næring til planten, hindre erosjon, beskytte mot sykdom og avlingstap og er helt essensielt med tanke på karbonlagring, sier han. 

Prosjektet skal først og fremst ta for seg epleproduksjon, men han mener at kunnskapen om mikroorganismene vi ha overføringsverdi til andre produksjoner. 

– Dette prosjektet går inn i dette med jordliv, men det har større anvendelsesområde og har større betydning for landbruksjord i et større perspektiv. Grunnleggende kunnskap om jordlivet vil være relevant for alle deler av landbruket, avslutter Shalchian-Tabrizi.