Kyllingbonde Lars Otto Grundt har aldri brukt antibiotika i produksjonen

I 2013 tok Lars Otto Grundt over gården på Eidsberg i Østfold. Like lenge har de produsert friske kyllinger på gården.

– I Norge har vi god kontroll på dyrehelsen i kyllingproduksjonen. Her på gården har jeg enda ikke hatt behov for å bruke antibiotika. Hvor mange andre land kan si det? Spør kyllingbonde Lars Otto Grundt.

Norge er et av de landene i verden som bruker minst antibiotika i kyllingproduksjonen.

– Årsaken er vår unikt gode dyrehelse. Friske dyr trenger ikke medisiner, sier han.

Se video av kyllingbonde Lars Otto som ikke har hatt behov for å bruke antibiotika i gården på Eidsberg i Østfold:

Kyllingene bidrar til en sirkulær produksjon

Da Grundt tok over gården hadde det ikke vært husdyr på gården siden 1970-tallet, men korn og tømmer.

– Vi startet med husdyr fordi jeg ønsket å drive med gården på heltid. Etter hvert ønsket vi også å drive en sirkulær produksjon på gården. Vi ønsket å tilføre mer næring i jorda, sier Grundt.

I dag brukes kyllingmøkka på jordet for å øke den biologiske næringen i jorda, mens kornet og halmen brukes til fôr og bioenergi i kyllingproduksjonen.

– Det er vinn-vinn. Vi øker produksjonen ute på jordet, forbedrer jordhelsa og får bedre produkter og resultater ut av det, sier han.

Les mer: Norsk kyllingproduksjon er klimavennlig

God dyrevelferd er god økonomi

I fjøset står 17 000 kyllinger. Til sammen har de 1200 kvadratmeter å boltre seg på. Det er viktig for Grundt at alle kyllingene har det bra.

– God dyrevelferd er viktig fordi god dyrevelferd bidrar til god økonomi. Hvis ikke kyllingene er friske eller har det bra, merker vi det med en gang, sier han.

Les mer: Norsk fjørfenæring har unikt god dyrehelsestatus

Kyllingene må ha det varmt og tørt

En viktig del av dyrevelferden i fjøset er at kyllingene har et godt miljø rundt seg. Det betyr riktig temperatur og tørt.

– Her bruker vi gulvvarme som vi varmer opp med bioenergi fra ressurser fra gården. Gulvet i fjøset har samme temperatur som på badet hos folk flest, sier Grundt som også strør halm og torv i fjøset som er en god miljøberikelse for kyllingen.

– Kyllingene liker å hakke og rote rundt i halmen, og de bruker torven til å rense fjæra. Gjør de det, vet vi at de har det bra, sier han.

Godt fôr og tilgang på vann er veldig viktig.

– Det er viktig for dyrevelferden er at dyra har bra med lys, sier bonden.

Les mer: Høyere norskandel i kyllingfôr enn det du tror

Nyttig å være samvirkebonde

Grundt mener det er flere grunner til at både dyrevelferd og dyrehelsen i Norge er god.

– I Norge har vi konsesjoner på produksjonen, og vi har spredt produksjon over hele landet. Vi er også gode på samarbeid.

I Norge er mye av landbruket samvirkeorganisert. Det betyr at bøndene eier store deler av matindustrien selv.

– Som eier i Nortura, har jeg tilgang på et godt medlemsapparat som jeg kan støtte meg på. Vi samarbeider også tett med Animalia som faginstans og veterinærer, sier han.

Les mer: Derfor ønsker bøndene å eie egen matindustri

Forbrukerne må være villige til å betale for kvalitetskylling

For å kunne opprettholde den gode helsa og dyrevelferden er bønder som Grundt avhengig av at forbrukerne er villige til å betale for hva det koster å produsere på riktig måte.

– Når det regner ute er det vanskelig å holde fjøset tørt. Da må vi kjøre på med oppvarminga, men det er en kostnad jeg er villig til å ta for at kyllingene skal ha et godt miljø. Det må være en god økonomi i kyllingproduksjon eller så må vi bønder finne andre måter å tjene penger på – og da kan vi ikke være like mye i fjøset. Da blir det vanskeligere å opprettholde en god dyrevelferd, avslutter han.

Hør podcast med Margrethe Brantsæter om dyreferd og -helse i norsk fjørfenæring.