Dyrehelsen og dyrevelferden hos norske kyllinger er unik. Kyllingbonde Lars Otto Grundt har ikke brukt antibiotika i produksjonen så lenge han har drevet med kylling.
I 2013 tok Lars Otto Grundt over gården på Eidsberg i Østfold. Like lenge har de produsert friske kyllinger på gården.
– I Norge har vi god kontroll på dyrehelsen i kyllingproduksjonen. Her på gården har jeg enda ikke hatt behov for å bruke antibiotika. Hvor mange andre land kan si det? Spør kyllingbonde Lars Otto Grundt.
Norge er et av de landene i verden som bruker minst antibiotika i kyllingproduksjonen.
– Årsaken er vår unikt gode dyrehelse. Friske dyr trenger ikke medisiner, sier han.
Se video av kyllingbonde Lars Otto som ikke har hatt behov for å bruke antibiotika i gården på Eidsberg i Østfold:
Kyllingene bidrar til en sirkulær produksjon
Da Grundt tok over gården hadde det ikke vært husdyr på gården siden 1970-tallet, men korn og tømmer.
– Vi startet med husdyr fordi jeg ønsket å drive med gården på heltid. Etter hvert ønsket vi også å drive en sirkulær produksjon på gården. Vi ønsket å tilføre mer næring i jorda, sier Grundt.
I dag brukes kyllingmøkka på jordet for å øke den biologiske næringen i jorda, mens kornet og halmen brukes til fôr og bioenergi i kyllingproduksjonen.
– Det er vinn-vinn. Vi øker produksjonen ute på jordet, forbedrer jordhelsa og får bedre produkter og resultater ut av det, sier han.
Les mer: Norsk kyllingproduksjon er klimavennlig
God dyrevelferd er god økonomi
I fjøset står 17 000 kyllinger. Til sammen har de 1200 kvadratmeter å boltre seg på. Det er viktig for Grundt at alle kyllingene har det bra.
– God dyrevelferd er viktig fordi god dyrevelferd bidrar til god økonomi. Hvis ikke kyllingene er friske eller har det bra, merker vi det med en gang, sier han.
Les mer: Norsk fjørfenæring har unikt god dyrehelsestatus
Kyllingene må ha det varmt og tørt
En viktig del av dyrevelferden i fjøset er at kyllingene har et godt miljø rundt seg. Det betyr riktig temperatur og tørt.
– Her bruker vi gulvvarme som vi varmer opp med bioenergi fra ressurser fra gården. Gulvet i fjøset har samme temperatur som på badet hos folk flest, sier Grundt som også strør halm og torv i fjøset som er en god miljøberikelse for kyllingen.
– Kyllingene liker å hakke og rote rundt i halmen, og de bruker torven til å rense fjæra. Gjør de det, vet vi at de har det bra, sier han.
Godt fôr og tilgang på vann er veldig viktig.
– Det er viktig for dyrevelferden er at dyra har bra med lys, sier bonden.

Dyrehelsen og dyrevelferden hos norske kyllinger er unik. Foto: Aurora Hannisdal/ Differ Media
Nyttig å være samvirkebonde
Grundt mener det er flere grunner til at både dyrevelferd og dyrehelsen i Norge er god.
– I Norge har vi konsesjoner på produksjonen, og vi har spredt produksjon over hele landet. Vi er også gode på samarbeid.
I Norge er mye av landbruket samvirkeorganisert. Det betyr at bøndene eier store deler av matindustrien selv.
– Som eier i Nortura, har jeg tilgang på et godt medlemsapparat som jeg kan støtte meg på. Vi samarbeider også tett med Animalia som faginstans og veterinærer, sier han.
Forbrukerne må være villige til å betale for kvalitetskylling
For å kunne opprettholde den gode helsa og dyrevelferden er bønder som Grundt avhengig av at forbrukerne er villige til å betale for hva det koster å produsere på riktig måte.
– Når det regner ute er det vanskelig å holde fjøset tørt. Da må vi kjøre på med oppvarminga, men det er en kostnad jeg er villig til å ta for at kyllingene skal ha et godt miljø. Det må være en god økonomi i kyllingproduksjon eller så må vi bønder finne andre måter å tjene penger på – og da kan vi ikke være like mye i fjøset. Da blir det vanskeligere å opprettholde en god dyrevelferd, avslutter han.
Hør podcast med Margrethe Brantsæter om dyreferd og -helse i norsk fjørfenæring.