Bærekraft

Oppdatert: 06.10.2020

Publisert: 05.10.2020

Nordnorsk produksjon av potet, grønnsaker og bær må spille på lag med det arktiske lyset

Oppdatert: 06.10.2020

Publisert: 05.10.2020

Midtnattsola er viktig for Nord-Norge, men hvordan påvirker den matproduksjonen? 
Et nytt forskningsprosjekt skal studere hvordan det arktiske lyset påvirker produksjonen av frukt og grønnsaker i nord på godt og vondt.

Stengler som knekker. Røtter som sprekker.

Nordnorske produsenter av bær, poteter og grønnsaker har noen særegne utfordringer med skade på produksjonen.

Nå ønsker NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving og Tromspotet å forstå de nordnorske vekstforholdene bedre, slik at de kan redusere skader og øke produksjonen av potet, grønnsaker og bær i Nord-Norge.

– Vi ønsker å forstå litt mer av hvordan temperaturen og lys – så langt nord – påvirker veksten og hva vi kan gjøre for å legge best mulig til rette for at det blir gode poteter og grønnsaker uten skader, sier Ulrike Naumann i Tromspotet.

Lytt til landbruk.no på øret for å høre mer om hvordan midtnattsola påvirker den nordnorske produksjonen av frukt og grønnsaker.

Midnattssol og lave temperaturer hånd i hånd

Den nordnorske sommeren med midnattssol og lave temperaturer er noe av det som tiltrekker mange tusen turister til Nord-Norge hvert år.

Men, det spesielle klimaet gjør at dyrkningsmetodene som fungerer lenger sør, ikke fungerer like godt i nord.

– Her i nord har vi færre vekstdøgn, men en mer intensiv vekstsesong og kan produsere med lavere temperaturer og mange flere timer med fotosyntese i døgnet enn lenger sør i Norge, sier Jørgen Mølmann fra NIBIO.

Prosjektet skal derfor utvikle nye gjødslingsnormer og forske på nye modeller for hvordan sol og temperaturer påvirker veksten i nord. Slik kan de tilpasse produksjonen etter metoder som fungerer bedre i det nordnorske klimaet.

Les mer: Ingen andre land klarer å produsere mat så langt nord

Prosjektet skal utvikle nye gjødslingsnormer og forske på nye modeller for hvordan sol og temperaturer påvirker veksten i nord. Foto: Aurora Hannisdal/Differ Media

Ulike frukt- og grønnsaksortene oppfører seg ulikt i sør og nord

Jordbærbonde Robert Innes er ikke i tvil om at prosjektet er helt avgjørende for den nordnorske bonden.

– Å forske på alle de ulike sortene, enten om det er kålrot, potet eller jordbær, er noe av det viktigste for oss, sier han.

Innes forteller at ulike sorter oppfører seg helt annerledes i nord enn i sør.

– Vi må vite om de ulike egenskapene på de ulike sortene, ellers kan vi ikke satse. Vi må vite at de egner seg til nordnorsk klima, sier jordbærbonden.

Les mer: Jordbærløft i Nord-Norge gir «arktiske jordbær»

Nordnorsk mat er bærekraftig

Alle de involverte i prosjektet mener det er viktig å produsere sin egen mat – også i Nord-Norge.

– Vi syntes det er kjempeviktig å bruke de ressursene vi har til matproduksjon, og poteten trives godt her – som for eksempel poteten «Gulløye» som er en midnattssolpotet her fra Nord-Norge, sier Ulrike Neumann i Troms potet.

Les mer: Midnattssol gir verdens beste jordbær

Se video

Ja, det er bedre smak i nord!

Selv om den korte vekstsesongen byr på noen utfordringer for de nordnorske produsentene, er det også noen fordeler.

– Vi har færre skadedyr, og vi plages lite av potetsjukdommen tørråte. Gulrot og kålrot her lager også færre bitterstoffer på grunn av klimaet vårt, og har derfor en søtere smak, forklarer Naumann.

Kristin Sørensen fra Norsk Landbruksrådgivning trekker frem at produksjonen i Nord-Norge gir kort vei til markedet.

– Produksjon i Nord-Norge gir kort vei til marked. Bæret får henge på planten til den er solmoden og så går den rett til kunden. Det gir en god aroma, søte og friske bær. Grønnsakene som dyrkes her nord , oppleves også søtere, og med kort veg til kunden, mer crispy, avslutter Kristin Sørensen i Norsk Landbruksrådgiving.

FAKTABOKS

Tromspotet er eier av prosjektet Arktisk lys som nå skal se på klimatiltak som kan forbedre og øke  potet-, grønnsak- og bærproduksjonen i Nord.

Prosjektet har NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving som prosjektpartnere.
Grofondet har støttet dette 3-årige prosjektet med midler.
Prosjektet er grunnfinansiert av Norges forskningsråd og har også fått støtte fra Troms og Finnmark fylkeskommune og SNN-samfunnsløftet.