Norsk gris skal overvåkes for å bedre dyrevelferden

Norsvin vet i dag mye om grisens helse og tilvekst, men ikke så mye om adferden og aktivitet i grisebingen.

Nå skal derfor flere råner overvåkes og registreres 24 timer i døgnet. Prosjektet har fått navnet PigBrother.

– Vi har satt i gang prosjektet fordi vi vil innhente informasjon om aktivitet og adferd i grisebingen for å bruke det videre inn i avlsarbeidet og dermed bedre dyrevelferden hos den norske grisen, sier forsker i Norsvin, Øyvind Nordbø.

Lytt til Landbruk.no på øret om PigBrother-prosjektet

Avlsforskerne vil vite hvordan grisen beveger seg i bingen

Overvåkingen skal gi en større oversikt over hvordan grisene beveger seg, hvordan de ligger og hvor de går.

– I tillegg ønsker vi å finne ut hvordan de ulike individene fungerer sosialt. Dersom noe av denne oppførselen arvelig, bør vi være i stand til å avle fram ønsket adferd og på den måten øke dyrevelferden gjennom avlsarbeidet vårt videre, forklarer Nordbø.

Grisene skal overvåkes på Delta

Det er på Delta – råneteststasjonen, som er selveste motoren i genetikkarbeidet til Norsvin – at råner skal filmes og registreres hele døgnet utover i det nye året 2021.

Mellom 3000 og 3500 råner er innom Delta i året.

– Rånene bor her fra de er ca 30 kg. Vi måler hvor mye de spiser og hvordan de legger på seg, de blir scannet og vi ser på sammensetningen av grisen. Og så ser vi nå på hvordan de oppfører seg i bingen. De som er best blir med videre i avlsarbeidet, forklarer forskeren.

Skal se etter mønstre

I første omgang skal Norsvin spore grisen.

– Vi finne ut hvor den er til enhver tid. Deretter skal vi knytte aktivitet til det enkelte individet, sier Nordbø.

Det er viktig å vite grisens aktivitetsmønster fordi det antagelig sier noe om hvordan grisen har det.

– Hvis vi ser individer med unormal adferd, så kan det si noe om hvordan helsetilstand grisen er i. Det kan vi registrere og koble opp mot helsegenskaper vi ønsker å avle på, forklarer Nordbø.

Se video om grisene fra Delta

Et tiltak mot halebiting

Gevinsten for bonden er at de får en bedre gris med bedre helse og som er mer robust. Og ikke minst en gris som har bra oppførsel og som for eksempel ikke biter i halen til andre griser.

I Norge har vi ikke mye halebiting og det er blant annet fordi norsk gris har lekemateriale i bingen.

– Norsk gris har det bra, med mye rotemateriale i bingen sammenlignet med andre land hvor de har de mindre ting å leke med, forklarer Nordbø.

Da er ikke halen til kompisen det morsomste grisen finner.

– Uten rotemateriale i bingen kan grisen, over tid få en slags lyst til å begynne å bite. Da får du et halebitingsutbrudd som ikke er bra. Men klarer vi å finne griser som ikke vil bite på halen, så kan vi avle mot halebiting.

Les mer: Norske grisebønder har gjennom avlsselskapet Norsvin avlet fram en bærekraftig gris

Posisjonering internasjonalt

Halebiting kan føre til infeksjoner og kan gi både dyrevelferdsmessige og økonomiske konsekvenser for svinenæringa.

Derfor er halekupering vanlig overalt i verden – utenom i Norden, hvor det ikke er tillatt.

I fremtiden vil det antagelig også bli strengere regulering i andre land.

-Derfor er det viktig å utvikle genetikk som passer i dette regimet, slik at vi kan tilby en gris som ikke biter i halen, forklarer Nordbø.

Les mer: Internasjonal suksess finansierer utvikling av en bedre norsk gris

Dyrevelferdstiltak og fremtidig forbruker

Fremtidens forbruker vil etterspørre god dyrevelferd på produktene de kjøper, og vil vite at kjøttet på tallerkenen har levd et godt liv.

– Genetikk som støtter oppunder god helse og god dyrevelferd er noe vi ønsker å tilby i enda større grad. En gris som har det bra, skal ha god helse og skal kunne bevege seg naturlig og fint. Vi skal ikke avle på gris som bruker all energien sin på å løpe rundt, men heller ikke de som bare ligger i ro.  Vi skal bruke informasjon fra dette nye prosjektet og kombinere det med annet avlsinformasjon, for slik å finne den optimale grisen å avle videre på, avslutter Nordbø.