Mange forbrukere er opptatt av å spise klimavennlig. Ønsker du å spise kjøtt er det lite som er mer klimavennlig enn norsk kylling. -Med økt bruk av fornybare energikilder vil norsk kyllingproduksjon kunne bli enda mer klimavennlig, sier daglig leder i Norsk fjørfelag, Margrethe Brantsæter.
– Norsk kyllingproduksjon er veldig klimavennlig, både i et globalt perspektiv og sammenlignet med andre kjøttproduksjoner, sier Brantsæter.
Globalt slipper kyllingproduksjon ut 5 kg CO2– ekvivalenter per kilo slaktevekt av kylling. I Norge er utslippsintensiteten nede på bare 2 kg CO2-ekvivalenter per kilo.
– Det betyr at om du er opptatt av klima bør du kjøpe kylling produsert i Norge, sier Brantsæter.
Les mer: Kyllingbonde Lars Otto Grundt har aldri brukt antibiotika i produksjonen
Norsk kylling er klimavennlig på grunn av god dyrehelse
En viktig årsak til at norsk kyllingproduksjon er mer klimavennlig enn andre land er vår unikt gode dyrehelse.
– Dyrehelse og klimagassutslipp henger sammen. Friske kyllinger utnytter fôret til å vokse fremfor å bekjempe sykdom, forklarer Brantsæter.
I en britisk studie viste det seg at storfe som er syke har opptil 25 prosent høyere utslipp av klimagasser enn friske dyr.
– Hva tilsvarende tall er for kylling er jeg ikke kjent med, men prinsippet gjelder uavhengig av dyreslag, sier Brantsæter.
Innendørs kyllingproduksjon er bra for kyllingen
Kyllinger liker å ha det varmt og tørt. Det betyr at mesteparten av kyllingproduksjon i Norge foregår innendørs.
– Innendørs har man god kontroll på hvilke smittestoff kyllingen blir utsatt for, noe som er positivt både for dyrehelse og for mattryggheten til forbrukeren. Optimale klimatiske forhold avviker store deler av året fra norsk klima, så det er ikke bra for kyllingen å utsettes for vind, fuktighet og kulde, sier Brantsæter.
Det betyr også at kyllingproduksjon krever en del energi for å holde temperatur og luftfuktighet på riktig nivå.
– Det er fokus på bruk av fornybare energikilder til bruk av oppvarming av fjørfehus, noe som er med å redusere klimabelastningen fra kyllingproduksjonen ytterligere, sier Brantsæter.
Kyllingbonde Lars Otto Grundt bruker gulvvarme som varmer opp med bioenergi fra ressurser fra gården. Foto: Aurora Hannisdal/ Differ Media
Norske bønder jakter på alternative energikilder
Flere bønder har investert i alternative energikilder basert på biogass, fyring av flis og halm eller installasjon av solcellepaneler på takene.
Varmegjenvinningsanlegg, som også kan installeres i kyllinghus, er en annen måte å redusere energibehovet på.
Kyllingbonde Lars Otto Grundt bruker egenprodusert halm til å varme opp kyllinghuset.
– Her på gården bruker vi bioenergi basert på halm og eget tømmer for å skape et godt inneklima til kyllingene, sier han.
Les mer: Høyere norskandel i kyllingfôr enn det du tror
Kyllingproduksjon er en viktig del av det grønne skiftet
FN anslår at behovet etter mat vil øke med hele 60 prosent i 2050. Mangel på protein vil trolig være den største utfordringen.
Brantsæter påpeker kyllingproduksjon kan være en viktig del av løsningen ettersom kyllingproduksjon både er effektiv og klimavennlig.
– Fjørfe er svært effektive til å utnytte råvarer vi mennesker ikke kan spise og omdanne dette til protein. Egg og hvitt kjøtt er svært viktige kilder til protein, og alt tyder på at fjørfeproduktene vil få en enda større betydning enn de allerede har med en økende verdensbefolkning, avslutter hun.