Bærekraft

Oppdatert: 14.05.2020

Publisert: 22.08.2017

Norsk landbruk er klimasmart landbruk

Oppdatert: 14.05.2020

Publisert: 22.08.2017

Norsk landbruk møter klimautfordringene med hevet hode heller enn bøyd nakke. Prosjektet Klimasmart Landbruk har utviklet en klimakalkulator som gjør at hvert enkelt gårdsbruk kan ta ansvar for egne klimakutt.

I 2050 vil jordas befolkning ha rundet 9 milliarder og klimaet vil mest sannsynligvis ha endret forutsetningene for global matproduksjon slik vi kjenner dem.

Norsk landbruk har valgt å gå utfordringene i møte. En samlet næring har tatt ansvar for vår felles framtid.

– Landbruket er ambisiøst når det kommer til klima. Ved å utvikle landbruket klokt kan man få reduserte utslipp kombinert med økt verdiskaping, sier Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke.

Les mer: Norsk landbruks veikart mot fornybarsamfunnet i 2050

Landbruket øker klimaambisjonene sine

Norsk matproduksjon er allerede gode på smarte klimaløsninger.

Gjennom prosjektet «Klimasmart landbruk» har en samlet næring økt ambisjonsnivået ytterligere noen hakk.

– Næringa ønsker å ta sin del av ansvaret for klimakuttene. I TINE har vi arbeidet med dette lenge, og i det siste er det merkbart blitt større interesse fra flere andre aktører også, sier Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver for klima og bærekraft i TINE.

Viktig å måle utslipp på gårdsnivå

Formålet med prosjektet er å utvikle systemer for dokumentasjon og beregning av hver enkelt gårds klimaavtrykk.

– En stor andel av næringas utslipp skjer på gårdsnivå. Derfor er det viktig med fokus på dette, sier Weiby.

I kornproduksjon kommer 65 prosent av utslippene fra gården, og for kjøtt og melk skjer så mye som 95 % av utslippene før råvarene forlater gårdsbruket.

Les mer: Hvorfor skal landbruket bidra i klimadugnaden?

Den norske kua er klimaeffektiv, men næringa jobber hele tiden for å bli enda mer effektiv. Foto: Øyvind Heen

Klimatiltak på hver enkelt gård

I første omgang skal klimautslippene på gårdsnivå spores opp, dokumenteres, beregnes og kuttes.

Prosjektet har utviklet en klimakalkulator som gir det enkelte gårdsbruk mulighet til å innføre klimatiltak i driften sin.

– Kalkulatoren henter inn data fra veldig mange kilder, blant andre arealbruk, regnskapskontor, Animalia, TINE-rådgivere og Kukontrollen. Bonden kan logge seg inn på en nettside å se sitt eget klimaregnskap, forklarer Weiby.

Små tiltak kan gi stor klimagevinst

I 2016 ble rapporten «Landbruk og klimaendringer» lagt fram.

Den vurderte potensialet for klimakutt i landbruket, og anslår at potensialet for utslippskutt innenfor dagens matproduksjonssystem ligger på 10-20 prosent.

Klimaeffektive kyr, bedre gjødsling og økt kvalitet på grovfôret er potensielle tiltak som kan redusere utslipp på det enkelte gårdsbruk.

– Spesielt er klimaeffektive kyr viktig for landbruket som helhet. Utslipp direkte fra storfe står for 45 % av utslippene i jordbruket og 3,7 % av totale nasjonale utslipp. Det meste av dette er i form av metangassutslipp, forklarer Hedstein.

Kim-Wiggo Weiby er spesialrådgiver for klima og bærekraft i TINE, , Foto: Hallfrid Simonsen/Klimasmart landbruk

Kyr med (enda) lavere klimagassutslipp

Den norske kombikua Norsk Rødt Fe er allerede veldig klimaeffektiv.

Det skyldes at den produserer både melk og kjøtt, har god helse og fruktbarhet og er tilknyttet et veldig godt system for registrering, rådgiving og stadig forbedring.

Men også norske Dagros kan bli enda mer klimasmart, i følge Weiby.

– Forskning viser et potensielt utslippskutt på hele 20 % i melkeproduksjon bare ved forbedring av grovfôrkvaliteten. Man kan også oppnå kutt i klimagasser gjennom forbedring av fruktbarhet, dyrehelse og avlsarbeid, sier han.

Les mer: Avl og bioteknologi er et undervurdert klimatiltak

Stort kuttpotensiale i forbedring av grvfôret

Spesielt forbedring av gresset – eller surfôret – er noe det arbeides mye med.

Surfôrkvaliteten har nemlig ikke forbedret seg på 10 år.

– Grovfôrkvalitet og gjæringsintensitet er viktig når man lager surfôr er områder hvor det sannsynligvis er et stort potensial. Her trenger vi mer forskning. Flere prosjekter planlegges på dette området, sier Weiby.

Les mer: Slik påvirker fôret klimagassutslippene

Næringa løfter fram flere klimasammenhenger

I tillegg til å fokusere på nye tiltak skal prosjektet bidra til å løfte fram klimagevinsten av allerede etablerte praksiser.

Weiby mener at sammenhengen mellom friske dyr og lave utslipp er underkommunisert.

– En rapport utgitt av det britiske selskapet ADAS viser at syke dyr gir 25 % høyere utslipp enn friske. Den trekker fram omtrent 10 sykdommer og mange av disse er jo utryddet i Norge. Slike sammenhenger er det viktig at vi trekker fram, slik at vi ikke tar den gode helsa til norske kyr for gitt.

To bønder snakker sammen i fjøset

Forskning viser et potensielt utslippskutt på hele 20 % i melkeproduksjon bare ved forbedring av grovfôrkvaliteten. Foto: TINE

Viktig at næringa er involvert i klimakuttarbeidet

Den 16. juni 2017 ble regjeringens nye klimamelding lagt fram. Den omhandler hovedsakelig såkalt ikke-kvotepliktig sektor; transport, landbruk, avfall og noe industri.

Daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen meldte under fremleggelsen om at landbruket blir invitert til forhandlinger om det videre klimaarbeidet.

– En viktig forutsetning i det videre arbeidet er at landbruket er sterkt involvert i prosessen. Det er bøndene som har fagkunnskapen vi trenger når vi skal kutte i utslipp innenfor biologiske produksjonssystem, sier Hedstein.

Hedstein mener landbruket har svært gode forutsetninger for å gjøre en klimainnsats samtidig som verdiskaping kan økes.

– Dette med friske kyr er et godt eksempel på sammenhenger norsk landbruk er skikkelig gode på og som beviser at det er mulig å kutte klimagasser og samtidig øke verdiskapningen, sier han.

Hør podcast: Klimapolitikk for bondens beste?

Fakta om Klimasmart landbruk

  • Prosjektet Klimasmart Landbruk eies av Landbrukets Klimaselskap SA.
  • Prosjektet har blitt bevilget 20 millioner over statsbudsjettet
  • Prosjektet har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk
  • FNs klimapanel anslår at avlingsveksten kan bli redusert med inntil to prosent hvert tiår samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent.