Flere pågående forskningsprosjekter ser nå på effekten av karbonbinding i beitemark. -Beitedyr er ikke et klimaproblem, spørsmålet er hvor mye de bidrar til fangst og lagring av karbon i Norge, sier prosjektleder i Agri Analyse, Margaret Hillestad.
I jakten på tiltak for å løse klimakrisen har flere foreslått kutt i kjøttproduksjonen og planting av skog på beiteareal.
– Umiddelbart kan kanskje disse forslagene virke logiske, men ved nærmere gransking framstår de som lite forankret i en helhetlig og økologisk sammenheng, sier Hillestad.
Per i dag har vi ikke nok kunnskap om effektene av karbonbinding fra beitemark. Et pågående forskningsprosjekt CLIMATE-LAND, finansiert av Norges forskningsråd, undersøker om hvorvidt økt beitebruk kan gi økt lagring av karbon i jord i naturbeitemark.
Beitedyr kan bidra positivt i det norske klimaregnskapet, det er ikke et klimaproblem sier prosjektleder i Agri Analyse, Margaret Hillestad.
Kulturmark og grasmark er karbonlager
I rapporten Beitemarka – et ukjent karbonlager har AgriAnalyse foretatt en gjennomgang av internasjonal faglitteratur i samarbeid med CLIMATE-LAND. I rapporten er det samlet inn nye forskningsresultater knyttet til lagring av karbon i beitemark.
– Internasjonale studier viser at jord og vegetasjon i kulturmark og grasmark er et stort mulig karbonlager, men det varierer mellom regioner. Vi vet at i varmere strøk bindes mest karbon i biomasse over jord, mens i nordlige strøk bindes mest karbon i jord, sier Hillestad.
Beitedyr binder karbon i jorda
Det er flere årsaker til at beitedyr bidrar til å binde karbon i jorda.
– Nyere forskning viser at karbon lagres mye dypere ned i jorda i beitemark enn man tidligere har trodd. For eksempel beiter sauen i utmarka fra mai til september. I den perioden påvirker de graset, blomstene, sopprøtter og de «metanspisende» bakteriene som lever i jorda, sier Hillestad.
Beitedyr gir graset dypere røtter og dermed økt aktivitet i jorda helt ned til 1 meters dybde. Det fører også til økt karbonlager i jord.
– I tillegg ser det ut som at når beitedyra puster ned mot graset for å spise fører det til økt aktivitet hos mikroorganismer oppå jorda og flere «metanspisende» bakterier som fanger opp metan fra dyrenes pust, sier forskeren.
Beitedyr bidrar positivt i norsk klimaregnskap
Beitedyr som spiser løv og kratt hindrer løvtrær til å spre seg og holder landskap åpent.
– Det er viktig i snørike områder som Norge ettersom hvite flater reflekterer mer sollys enn svarte flater. Dette kalles albedo-effekten, sier Hillestad.
Hillestad mener beitedyr derfor kan bidra positivt i det norske klimaregnskapet.
– Optimalt beite kan stimulere karbonlagring i jord i så stor grad at det oppveier utslipp av lystgass og metan fra beitedyrene. Summa summarum – beitedyr er bra for klima, avslutter Hillestad.
FAKTA OM CLIMATE LAND:
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med partnere fra SSB, CICERO, NINA, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Universitet i Oslo, SNF og NIVA, samt internasjonale partnere. Prosjektet har løpende kontakt med Miljødirektoratet.