Bærekraft

Oppdatert: 14.05.2020

Publisert: 02.11.2017

Slik påvirker fôret klimagassutslippene

Hvordan påvirker maten kua spiser metanutslippene?

Foto: Julie Lunde Lillesæter

Oppdatert: 14.05.2020

Publisert: 02.11.2017

Kua er som kjent en klimagassprodusent fordi den promper og raper mye. Utslippene fra kua påvirkes av hva den spiser.

Metangass er som kjent en av landbrukets største klimagasser. Kua produserer metan som følge av dens evne til å omdanne gress til protein og fett.

Mengden metan som produseres av drøvtyggere påvirkes av hvilket fôr de spiser fordi ulike næringsstoffer brytes ned til ulike bestanddeler i drøvtyggernes mage, vomma.

– Metan dannes i ku-vomma som en naturlig konsekvens av nedbryting av fôret. Avhengig av hva kua spiser, så dannes ulike flyktige fettsyrer. Forholdet mellom disse er med og bestemmer størrelsen på metanproduksjonen, sier spesialrådgiver for klima og bærekraft i TINE, Kim Viggo Weiby.

Les mer: Klimakraftfôr gjør norsk landbruk enda mer bærekraftig

Stivelse gir lavere metanproduksjon

Når kua spiser fiberrikt fôr som grovfôr, dannes mye eddiksyre som fører til mer metanproduksjon. Men når kua spiser mer stivelsesrikt fôr, som kraftfôr, dannes propionsyre som danner mindre metangass.

– Derfor vil ei ku som eter en kraftfôr naturlig produsere mindre metan enn ei ku som eter gress i ulike former, sier Weiby.

Les mer: Hva er egentlig kraftfôr?

Viktig balanse mellom kraftfôr og grovfôr

Drøvtyggere er i utgangspunktet gresspisere. De er avhengig av en stor mengde grovfôr, eller gress, med fiber hvis den skal holde seg frisk og fordøyelsen skal fungere godt.

– Det gjelder å finne den rette balansen mellom grovfôr og kraftfôr slik at kua får dekket behovet den har for næringsstoffer, og at fordøyelsen skal virke optimalt, sier Weiby.

Rasjonen til melkekua i Norge består typisk av gress og ulike typer kraftfôrblandinger.

Fôrets sammensetting påvirker også klima

Det er ikke bare hvor stor andel av dagsrasjonen som består av grovfôr eller kraftfôr som bestemmer størrelse på klimagassutslippene. Også selve sammensettingen av fôrmidlene påvirker utslippene.

– Grovfôr er ikke bare grovfôr! Norske forsøk fra 2008 viste at fôr som ble slått tidlig ga opptil 20 prosent lavere utslipp av metangass enn fôr som ble slått seinere, sier Weiby.

Det samme gjelder kraftfôr.

– Innholdet av stivelse i kraftfôret har antakelig en del å si, men også umettet fett fra rapsfrø og enkelte tilsetningsstoffer slik som essensielle oljer og nitrat kan redusere metanproduksjonen.