Bærekraft, Teknologi

Oppdatert: 14.05.2020

Publisert: 07.12.2015

Plussprodukter skaper store verdier for Nortura

Munich, Germany - April 1, 2014: Gucci store at Munich International Airport in Germany. The fashion company founded in 1921 is among most recognized luxury brands in the world.

Hud og skinn er et av Norturas mest inntektsbringende plussprodukter. Hudene selges til luksusprodusenter som Gucci og Prada som bruker de i veskeproduksjon. Foto: iStock

Oppdatert: 14.05.2020

Publisert: 07.12.2015

420 000 tonn dyr går inn på slakteriene i året. Nær to tredjedeler av dette kommer ut igjen som kjøttvarer. Det som er til overs når kjøttet er hentet ut, er hva Nortura kaller "plussprodukter".

Slakteavfall skaper store verdier

Morten Sollerud er administrerende direktør i Norilia, et heleid datterselskap i Nortura som jobber med plussprodukter. Det som en gang ble kalt slakteavfall kan nå skape store verdier.

– Vi har ikke avfall, vi har restråstoffer. Plussprodukter kommer i tillegg til slaktet, og riktig behandlet gir det penger i kassa. Vi ser at slakteriene har en kvalitetsholdning til plussprodukter, sier Sollerud.

Plussprodukter kan være alt fra ull, dyrehuder og naturtarmer, til råstoffer til protein og fettproduksjon.

– Plussprodukter er hele spekteret fra luksuriøse håndvesker til dyrefôr, sier Sollerud.

Norske huder ettertraktet internasjonalt

Nortura har drevet med plussprodukter i mer enn et halvt århundre. Det startet med skinn og huder, en kategori som fortsatt er den mest innbringende. Norske huder har så høy kvalitet at de benyttes til luksusprodukter av produsenter som Gucci og Prada.

– Nær halvparten av Norilias omsetning på 615 millioner kommer fra huder og skinn, selv om de kun utgjør rundt en tiendedel av volumet vi produserer. Årsaken til at norske huder er spesielt etterspurt internasjonalt, er flinke bønder og god behandling av dyra, både på gårdene og i slakteriene. Og ikke minst en god prosess hos oss, sier Sollerud.

Plussprodukter løftet frem i strategien

I Norturas nye strategi er plussproduktene løftet fram. Det er nå et av tre bein virksomheten skal stå på i framtiden. De to andre er Norturas egne merkevarer, som Gilde og Prior, og levering av råstoff til andre deler av matvareindustrien

– For oss er det som å gå fra sjettedivisjon til eliteserien. Ting vi har jobbet med i tiår, begynner nå å bli modent. Det kommer som et resultat av langsiktig, godt arbeid, sier Norilias direktør.

Morten Sollerud i Norilia

Morten Sollerud i Norilia er ansvarlig for èn av de tre satsingsområdene til Nortura: Plussprodukter. Foto: John Trygve Tollefsen

Kuvom er en delikatesse i Japan

Det ligger også menneskemat innenfor plussproduktene. Men kanskje ikke ting nordmenn flest er vant med å servere til søndagsmiddag.

– Rundt omkring i verden spises alt fra hønseføtter til kuvom. En av de mer spesielle eksportene vi har, er en muskel som ligger rundt kuvommen. Den spises som delikatesse i Japan, forteller Sollerud.

Morten Sollerud har selv fått servert mat som mange nok mener hører hjemme i reality-tv.

– I Japan spiste jeg grillet endetarm av storfe. Den smakte ingenting. Vommuskelen har jeg spist rå. Den er helt grei på smak, og kan serveres som sashimi, sier han.

Bioøkonomien gjør landbruket høyteknologisk

Det ligger et enormt potensiale i å bruke moderne teknologi til å hente ut rene næringsstoffer i alt fra nedskåret kylling til eggeskall. Stoffene kan brukes i legemiddelindustri, kosmetikk, i spesialfôr og til forbedring av jordsmonnet.

– For å forvalte de begrensede ressursene vi har på jorda, må vi utnytte dem til det fulle. Nye kombinasjoner av mikroorganismer og landbruk kan produsere alt fra drivstoff til helseprodukter. Bioøkonomien gjør norsk landbruk til høyteknologisk virksomhet, sier Sollerud.