Bærekraft

Oppdatert: 29.09.2020

Publisert: 25.09.2020

Skal vi produsere mer norsk potet må alle være med på dugnaden

Oppdatert: 29.09.2020

Publisert: 25.09.2020

Et effektivt tiltak for å produsere mer mat i Norge er å øke produksjonen av norsk potet. Men, da må kjedene og forbrukerne ønske de norske potetene velkommen på middagstallerkenen oftere enn de gjør i dag.

Potet er en anvendelig råvare som er bra for både helse, miljø og lommebok. Likevel har poteten blitt en sjeldnere matvare å se på norske middagsbord.

Fagkoordinator for potet i Norsk Landbruksrådgiving og prosjektleder i Fagforum Potet, Borghild Glorvigen, synes det er synd.

– For noen år siden spiste hver nordmann 60 kilo potet i året. I dag er inntaket redusert til i underkant av 20 kilo. Det er synd for norsk potet er noe av det mest bærekraftige vi kan produsere og spise, sier Glorvigen.

Lytt til landbruk.no på øret med potetekspert Borghild Glorvigen fra Norsk Landbruksrådgiving

Proppfull og unik potet

Ifølge Glorvigen er poteten både næringsrik og produseres svært klima- og miljøvennlig i Norge.

– Poteten er proppfull av næring, den er rimelig og klimagassutslippet poteten legger igjen på veien fra gård til tallerken er lav, sier Glorvigen.

Når vi skal vurdere bærekraften i en råvare må vi se på hva Norge har utgangspunkt for å produsere selv.

– Og her er poteten helt unik, mener potetrådgiveren.

Les mer: Er poteten det mest trendy du kan spise?

Borghild Glorvigen, fagkoordinator for potet i Norsk Landbruksrådgiving og prosjektleder i Fagforum Potet. Foto: Anne G. Kraggerud

Norge – et potetland  

I tillegg til å være god på smak og lett å spise, så har poteten en unik egenskap i at den kan dyrkes i hele Norge.

NIBIO har beregnet at det er mulig å fem- og seksdoble potetproduksjonen i Norge, målt i vekt.

– Allikevel produserer vi bare 80 prosent av potetene vi spiser selv, sier Glorvigen.

Les mer: «Potetalliansen» skal verve nye potetspisere

Løftet norskandelen på potet de siste årene 

2016 var bunnåret for norsk potet. Da var bare 60 prosent av alle potetene som ble solgt i butikkene norske.

Sammen med Bama tok potetprodusentene tak i problemet gjennom produksjonssamvirket Gartnerhallen.

– Bama og Gartnerhallen hadde et satsingsprosjekt i 2017 for å øke norskandelen på potet fra 60 til 80 prosent. Det greide vi gjennom en målbevisst satsing og tett samarbeid i hele verdikjeden, og vi har fortsatt potensial for å øke dersom etterspørselen er der, sier kulturansvarlig for potet i Gartnerhallen, Iver Skramstad.

Les mer: Norsk potet er på full fart tilbake som forbrukernes favoritt

Hvorfor er vi ikke 100 prosent selvforsynt på potet når vi har muligheten? 

For at vi kan øke produksjonen av potet ytterligere må etterspørselen etter norske poteter øke, mener Skramstad.

– Hele året importeres det potet unødvendig for at forbruker skal ha valget mellom norsk og utenlands. Enda vi har muligheten til å øke den norske produksjonen er vi avhengig av sikker avsetning og god økonomi i produksjonen før dette kan skje, forteller Skramstad.

Les mer: 11 grunner til å elske norske poteter

Kjedene har ikke stor nok vilje for den norske poteten

Glorvigen mener det er flere tiltak som kan settes i gang for å øke etterspørselen. Hun mener det er viktig å ha med butikkjedene med på laget.

– Vi ser at hos enkelte aktører er det ikke stor nok vilje til å satse på en høyere norskandel. Midt i den norske potetsesongen tilbyr for eksempel Coop nå franske poteter fordi de tror det er det kundene ønsker. Jeg tror forbrukere hadde valgt norske fremfor franske hvis de hadde fått tilbud om det, sier hun.

Glorvigen er ikke imot importen av franske poteter. Hun ønsker konkurransen velkommen.

– Konkurranse gjør at vi må skjerpe oss litt ekstra. Men, det er ikke en reell konkurranse når det er butikkjedene som bestemmer utbudet av poteter til kundene, og ikke hvilke poteter som faktisk er tilgjengelig i markedet, sier hun.

Les mer: 5 myter og sannheter om poteten

Hele året importeres det potet unødvendig for at forbruker skal ha valget mellom norsk og utenlands. Foto: Aurora Hannisdal

Må bevisstgjøre unge forbrukere om det viktige potetvalget

Potetkoordinatoren mener potensiale for å få poteten tilbake til norske middagsbord er der, men at næringa også har en jobb å gjøre.

– Vi må være flinke til å lære kundene å se mulighetene som ligger i å bruke poteter i matlaginga. Skal vi klare å opprettholde, og helst øke, forbruket er det viktig at vi når fram til de unge forbrukerne. I tillegg må bevisstgjøre forbrukerne hvilke fordeler som følger med norske poteter, sier hun.

Lykkes de med arbeidet tror hun at norskandelen kan økes ytterligere i butikkhyllene.

– Vi har veldig gode muligheter til å produsere 100 prosent av den poteten vi tenger i Norge. Vi har også et bredt sortsutvalg med det forbrukeren ønsker. Vi har i dag 1500 norske potetbønder som står klar til å produsere de potetene og det volumet vi ønsker, avslutter hun.