Ulike miljøer i Norge håper og satser nå på økt ullproduksjon og bedre utnyttelse av den norske ulla. - Norsk ull er blant verdens mest miljøvennlige tekstilfibrer, sier Marion Tviland, ullansvarlig i Norilia.
Verden vil møte store utfordringer i fremtiden, og landbruket har et stort ansvar i å skape en bærekraftig produksjon.
– Norilia sin ull er Svanemerket. Dette er en bekreftelse på lav kjemikaliebruk og god dyrevelferd blant norske sauebønder per i dag. Vi bidrar til utnyttelse av hele dyret fullt ut. Det vil si at alle ressursene utnyttes og bidrar til å skape merverdi tilbake til produsent – det er bærekraftig. Norsk sauehold har kjøttproduksjon som utgangspunkt, men det er viktig at de øvrige ressursene også utnyttes og ikke går tapt, som ulla, sier Tviland.
Disse kvalitetene gjør norsk ull bra
Den norske ulla brukes veldig mye til garn.
– Norsk ull er slitesterk, nupper lite og har veldig god spenst og glans. Det gir et vakkert garn i tillegg til at plagg og tekstiler vil holde på form og fasong over tid. Plagg og tekstiler av norsk ull har lang levetid og kan inngå i et mer bærekraftig forbruk. Både strikkegensere og bunader er gode eksempler på plagg som går i arv og er like fine i flere generasjoner.
Ulla som ikke går til norske kunder, går til utlandet der den brukes mye til tepper.
– Men kvalitetsulla blir igjen i Norge. Den går som sagt til strikking og norsk tekstilproduksjon, sier Tviland.
Slitestyrke og spenst er to egenskaper som kjennetegner norsk ull. Dette er positivt i forhold til holdbarhet, form og fasong fordi tekstilene holder seg fine i lang tid, sier ulleksperten.
Norsk ullvarefabrikk vil bruke mer norsk ull
Nettopp derfor passer norsk ull perfekt til slitesterkt møbelstoff.
– I 2017 har vi som mål at minimum 50 prosent av ulla vi bruker skal være norsk, sier eier og teknisk direktør Ragnvald Svarstad ved Gudbrandsalens Uldvarefabrik på Lillehammer.
Og fabrikken skulle gjerne brukt mer enn 50 prosent hvis det var mulig.
– Men det finnes ikke så store mengder norsk ull. Min oppfordring til den norske bonde er å fortsette med godt stell godt av dyra deres slik at fin ull kan oppdrives og vi kan bruke den i vår møbel og bunadsproduksjon, oppfordrer Svarstad.
Ragnvald Svarstad er fjerdegenerasjons driver av Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk og vil gjerne bruke mer norsk ull i produksjon av bunad- og møbelstoff. Foto: Julie Lillesæter
Ullvarefabrikken har strenge krav
Det er ikke hva som helst som går gjennom kvalitetskravene ved Gudbransdalens Uldvarefabrik.
Ulla skal ha god spenst, tydelig krusning, ingen dødhår, ingen sorte fibre. Ulla skal være miljømerket og ikke behandlet med pesticider – for å nevne noe av kriteriene.
– Det kan være noe møkk, oppsop og flis på norsk ull, de går jo ute på beite. Noe værskade er det også, men den har god krusning, passende lengde og god spenst. Og så er den slitesterk som er viktig når du skal lage møbelstoff som skal holde i mange år, forteller Svarstad.
Strikkedilla på norsk ull
To damer som virkelig har fått sansen for norsk ull er bloggerne Marthe Øidvin Burgess og Marthe Wold. De skriver strikkebloggen «martheogmarthe», lager podcaster om strikking og så strikker de selvfølgelig en hel del. Og helst med norsk ull.
– Fordi norsk ull er best vel, svarer de på spørsmålet om hvorfor de fremsnakker norsk ull fremfor myk og deilig merino.
Marthe Øidvin Burgess og Marthe Wold skriver blogg og lager podcast om strikking - helst med norsk garn. Foto: Martheogmarthe
Norsk ull er i en annen liga
– Hvis man sammenligner norsk ull med merino superwash, så er den norske ulla i en helt annen liga i forhold til miljøhensyn. Det produseres noe merinoull også i Norge, men det aller meste kommer fra Australia, spinnes i Kina, nøstes i Italia og superwashbehandles før det havner på hyllene våre her i Norge. Nøstene har sannsynligvis vært mer ute og reist før de blir til klær, enn hele sitt liv som plagg, sier strikkebloggerne.
Bloggerne skryter av de norske bøndene og mener de er best på dyrevelferd.
– Australsk ullproduksjon er i endring, men har fått mye kritikk for dyrevelferd, samt at gårdene er av en sånn størrelse at det ødelegger for annet landbruk og naturressurser. Norsk sauehold er dyrevelferd på et helt annet nivå, og gir et mer kortreist produkt.
– Den norske ulla er så fin og har så mange gode egenskaper at den verken trenger eller burde superwashbehandles, og det betyr færre skadelige utslipp fra produksjonen, sier strikkedamene.
Ønsker seg et kunnskapsmiljø som kan ta kulturarven vår videre
Strikkebloggerne oppfordrer både norsk landbruk og garnprodusentene til å satse mer på den norske ulla. De mener det er mye å hente på videreutvikle kulturarven den norske ulla har gitt oss.
– Det vært gøy med flere spinnerier og fargerier som varierer farger, blandinger av ull, innslag av andre ulsorter og lignende. Ikke minst må landbruket og garnprodusentene tørre å satse på norsk ull og stole på at vi forbrukere kjøper kortreist kvalitet, sier Marthe og Marthe.
– Kanskje vi kunne få et samarbeid mellom spinnerier og designere for å bygge opp et miljø med kunnskap om bruk av de fantastiske råvarene vi har, men i et moderne formspråk, noe som kan ta kulturarven vår videre og hente fram nye og spennende uttrykk?
Norske sauer går på beite hele sommeren for å spise seg fete og lage ull av god kvalitet. Foto: Øyvind Heen.
Ullkvalitet er en av mange avlsmål i norsk avlsarbeid på sau
Norsk Sau og Geit (NSG) er medlemsorganisasjonen for småfeholderne i Norge og en av Norsk Landbrukssamvirke sine medlemmer. Organisasjonen har som oppgave å styrke verdiskapningen i norsk sauehold.
Lars Erik Wallin, generalsekretær i NSG, er selvfølgelig glad for å høre at både strikkebloggere og ullvareprodusenter skryter av norsk ull.
En av SNGs viktigste oppgaver er avlsarbeid på sau. Wallin forteller at ullkvalitet og ullmengde er en av de mange avlsmålene de jobber etter, i tillegg til god kjøttkvalitet og dyrehelse.
– Vektleggingen av ull kontra de andre egenskapene bestemmes av verdien av avlsmessige framgangen for de ulike egenskapene. Over år har verdien av ulla blitt redusert i forhold til verdien av kjøttet, og det har ført til redusert vektlegging av ull i avlsarbeidet vårt. Økt interesse for norsk ull, og da spesielt finfibret lammeull av crossbred og spælull av god kvalitet, reflekteres nå gjennom økt innsats i avlsarbeidet som NSG driver, sier Wallin.
Wallin forteller at de er lydhøre for hva markedet ønsker.
– Økt betalingsvilje hos ullvarefabrikkene for de beste kvalitetene av norsk ull er det beste signalet vi kan få for at vi skal legge enda mer innsats i kvalitetsproduksjon av ull, sier generalsekretæren.
Kvalitetshevingen på norsk ull fortsetter
Gjennom et langsiktig og systematisk arbeid er kvaliteten på norsk ull nå i ferd med å bedre seg, særlig på norsk kvit sau, men også de andre rasene har fått et større ullfokus.
– Det gjøres nå en stor jobb for å få til en kvalitetshevning av ull også på spælsau. Vi er nå i oppstart på å se på hvordan vi kan gjøre ull fra tradisjonelle norske raser, som f.eks Gammelnorsk Spæl og Gammelnorsk Sau (villsau) tilgjengelig for norske kunder, sier Tviland i Norilia.
Marion tror at satsingen til norske bønder og Norilia vil gi resultater. Etter mange år med internasjonalisering tror hun at mange nå har lyst til å komme hjem og ta i bruk norsk ull på ny.
– Mitt inntrykk er at flere nå både ser på muligheter for å flytte produksjonen tilbake til Norge og blant de som allerede er basert i Norge ser på muligheten for i økende grad å bruke norske råvarer, avslutter Marion Tviland.