Bioøkonomi

Oppdatert: 30.08.2019

Publisert: 17.09.2018

10 konkrete muligheter i bioøkonomien

Bioøkonomikua

Oppdatert: 30.08.2019

Publisert: 17.09.2018

Bioøkonomi er en økonomi basert på fornybare biologiske ressurser. Her er 10 eksempler på verdiskaping i bioøkonomien fra landbruket.

1. Norske egg kan få sår til å gro

Å bruke eggehvite på gnagsår er et gammelt kjerringråd. Nå skal farmasiselskapet Biovotec bruke norske eggmembraner fra Nortura til å lege kroniske sår.

Nortura Revetal sitter i dag igjen med 800 tonn med eggeskall etter foredling av eggeprodukter som må kastes. Disse 800 tonnene med eggeskall har frem til nå vært et kostbart avfall for Nortura å bli kvitt.

Men, på grunn av egenskapene til eggehinnen og fravær av salmonella kan de norske eggeskallene gå fra å være et kostbart avfall til å bli en verdifull ressurs for Nortura.

Les mer: Norske egg kan få sår til å gro

2. Hvor langt kan du kjøre på 10 gamle juletrær?

Regjeringen har bestemt at 5,5 prosent av drivstoff som brukes i norsk veitrafikk skal være biodrivstoff.

Nå vurderes det om dette kravet skal økes for å redusere klimautslipp. Dette har ført til at det norske selskapet Biozin ønsker å satse på fem nye produksjonsanlegg for flytende biodrivstoff.

I de siste årene har det vært en nedgang i etterspørselen av massevirke og biprodukter fra treindustrien. Biozin ønsker å bruke disse underutnyttede råvarene til produksjon av norsk biodrivstoff.

Biozin vil ved hjelp av ny teknologi bruke biprodukter fra skognæringen til å produsere fornybart og bærekraftig biodrivstoff.

Les mer: Kvister og greiner på tanken

3. Biogass er vinn-vinn-vinn

Antec Biogass har utviklet en reaktor som utvinner biogass tre til fire ganger raskere enn andre biogassreaktorer. Dette betyr at det blir billigere og raskere å utvinne biogass enn det som har vært mulig tidligere. Dette er bra fordi det gjør det mulig å gjøre det økonomisk lønnsomt for småskala norsk landbruk.

Reaktoren kan hente energi fra både dyregjødsel og planterester og er dermed svært anvendelig. Alle næringsstoffene blir igjen i gjødselen etter at gassen er hentet ut. Slik kan biorester brukes på jordet etter komposteringsprosessen er ferdig.

Med en biogassreaktor på hver bondegård vil klimagassutslippene reduseres betraktelig og norske bønder kan bli selvforsynt med bioenergi og gjødsel. Det som blir til overs kan bonden selge videre.

Les mer: Biogass fra husdyr er en vinn-vinn-vinn-situasjon for norske bønder

4. Kyllingbein kan bli til proteinpulver

Bioco er et samarbeidsprosjekt mellom Nortura, Felleskjøpet og Norilia der de skal benytte ny teknologi kalt enzymatisk hydrolyse til foredling av skjærbein av kylling og kalkun.

Bein og andre ikke-spiselige rester av kyllingproduksjonen har frem til nå blitt malt opp og brukt i fôrproduksjon. Ved å bruke ny teknologi ønsker Norilia og samarbeidspartnerne å hente ut høyverdiprotein i restråstoffet.

I første omgang vil proteinet bli brukt i dyrefôr, men partnerne mener at det på sikt kan bli brukt i menneskemat, som ernæringstilskudd, proteinpulver og proteinbarer til helse- og sportsmarkedet. Norskprodusert fet og sedimenter kan erstatte råvarer som blir importert i dag.

Les mer: Kyllingbein kan bli del av et milliardmarked

5. Gucci og Hugo Boss vil ha den perfekte norske kuhuden

Den høye kvaliteten på norsk storfehud gjør at verdens største moteprodusenter vil lage vesker, klær og sko av huden til norske kyr. Kjente merkevarer som Prada, Gucci, Hugo Boss og Ferragamo bruker norske storfehuder i produksjonen.

I Norge er det forbud mot piggtrådgjerder som kan skrape opp huden. Dyretransport og fjøs holdes fri for skarpe kanter. Dette gir kuhud uten skader. Norske dyr er også stort sett friske og det er få utbrudd av dyresykdommer.

Norske bønder er samtidig flinke til å holde dyrene sine fri for lus og andre skadedyr. Økonomisk sett er denne innsatsen uvurderlig, for huden må være perfekt.

Les mer: Norske Dagros er i verdens fjongeste butikker

Hva er egentlig bioøkonomi?

6. Norske dyr kan kanskje mates med tang og tare

«Foods of Norway» har som hovedmål å erstatte vår fôrimport med norske fôrvarer. Forskerne skal blant annet finne og utvikle nye fôrråstoff fra utradisjonelle kilder som tang og tare, cellulose og biogass.

Norge har en lang kyst med mange tang- og tarearter, og nesten 40 prosent av Norges landareal er dekket av skog.

Klarer vi å ta disse naturressursene i bruk på en økonomisk lønnsom måte, kan soya fra Brasil bli en unødvendig importartikkel i nær fremtid.

Les mer: Kan norske trær, tang og tare løse fremtidens største utfordring?

7. Genetikk er norsk landbruks største eksportsuksess

Verden kan ikke få nok av de bærekraftige dyrene som er avlet frem av norske bønder. De norske avlsselskapene Norsvin, Geno og Tyr eksporterer husdyrgener for mange titalls millioner kroner årlig.

Hvert år produseres det over 100 millioner slaktegris med Topigs Norsvin-genetikk utviklet i Norge.

Les mer: Bærekraftig gris er Norges ukjente eksportsuksess

8. Biokull kan redusere fossile utslipp og lage et nytt industrieventyr

Biokull er kull produsert av 100 prosent trevirke. Ny biokullteknologi gjør det mulig å fange store mengder med CO2 fra atmosfæren og lagre den som stabilt karbon i jorda. Biokull kan dermed bli et viktig bidrag til å redusere CO2-utslipp ved å erstatte fossilt kull.

I følge analyseselskapet Pöyry vil det globale markedet for trepellets øke fra 17 millioner tonn i 2010 til 59 millioner tonn i 2020.

Les mer: Kan biokullgjødsel bremse klimagassutslipp?

9. Presisjonslandbruk kan redusere plantevern- og gjødselbruk med 99 prosent!

Ved hjelp av avansert teknologi kan vi skreddersy behandlingen av jord og vekster på ulike deler av et jorde ned til centimeteren. Det gir økte avlinger, mindre arbeid for bonden og klimaløft for norsk matproduksjon.

I Norge er vi kommet langt i utviklingen av presisjonsverktøy. På NMBU sitter verdensledende forskere innen landbruksrobotikk og Yara har hatt sin N-sensor i markedet lenge.

Les mer: Presisjonslandbruket vil redusere klimagassutslipp

10. Sunn, trygg og bærekraftig mat

Det største verdipotensiale for det norske landbruket i bioøkonomien er selvfølgelig sunn, trygg og bærekraftig matproduksjon.

Les mer: Nordmenn er villige til å betale mer for sunn, trygg norsk mat

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din