Bioøkonomi

Oppdatert: 27.09.2019

Publisert: 24.09.2019

10 viktige fakta mange glemmer i kjøtt og klima-debatten

Kjøtt og melk er en viktig del av proteinbehovet til mennesker. Foto: iStock

Oppdatert: 27.09.2019

Publisert: 24.09.2019

Mange tror kutt i kjøttproduksjonen må til for å løse klimakrisen. -Det ser ut til at mange har glemt hvordan verden egentlig henger sammen. Her er 10 ting folk bør kunne før de diskuterer norsk kjøttproduksjon og klima, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

1. Klimaproblemene er fossile

Norge slipper årlig ut omtrent 53 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Utslipp fra norske husdyr står for omtrent 4 prosent av disse. Utslipp fra fossile kilder står for 80 prosent. Likevel blir kjøttkutt trukket frem som et effektivt klimatiltak.

– Norge er et oljeproduserende land og vi får mye av vår velstand fra oljeproduksjonen. Vi må ikke forlede folk til å tro at vi kan redde klima uten å fjerne de fossile utslippene, sier Hedstein.

FNs klimapanel mener årsakene til klimakrisen er at vi har overført CO2 fra det lange karbonkretsløpet over i det korte.

– Den store utfordringen er å redusere utslipp av fossilt karbon og stoppe avskoging, sier Hedstein.

2. Verden trenger mer mat

Verden trenger mer mat. Vi skal bli 60 prosent flere mennesker i 2050, samtidig som klimaendringer og befolkningsvekst setter vår evne til å produsere mer mat under press.

– Å redusere produksjonen av kjøtt i Norge vil ikke være forenelig med målet om å øke verdens matproduksjon, sier Hedstein.

Kjøtt og melk er en viktig del av proteinbehovet til mennesker. FNs klimapanel har nedfelt i sin formålsparagraf at målet er å unngå klimaendringer uten at det går på bekostning av matproduksjon. Det er også et viktig prinsipp bak Paris-avtalen fra 2015.

3. Husdyr spiser mat som ikke mennesker kan spise

Mange tror at husdyr stjeler maten til mennesker. Det stemmer ikke, sier direktøren.

-Norske husdyr produserer kjøtt og melk på ressurser som vi mennesker ikke kan spise. Nemlig gress, sier han.

Selv om norske husdyr får korn og importert soya som en del av rasjonen er det en liten del. Om lag 20 prosent av det kua spiser målt i mengde er kraftfôr. Det norske kornet som går til kraftfôr er av for dårlig kvalitet som matkorn.

Det foregår mange spennende forsøk på hvordan man kan bytte ut soyaprotein med råstoff fra tang, tare og skog.

Les mer: Kan norske trær, tang og tare løse fremtidens største utfordring?

Beitedyrene bidrar til å holde både import av forråvarer og dyrkningskostandene nede. Foto: Øyvind Heen

4. Beiting opprettholder biologisk mangfold

I tillegg til at husdyr kan produsere kjøtt og melk av gress, er beiting også et viktig tiltak for å løse andre store kriser vi står overfor.

FNs naturpanel la tidligere i vår fram en rapport som redegjør for naturens tilstand og konsekvenser for menneskers livsgrunnlag. Ifølge rapporten kan så mange som en million arter være utrydningstruet.

Beitedyr bidrar til å hindre gjengroing og gjødsle utmarka. Flere av de norske artene som er utrydningstruet står i fare for å dø ut på grunn av gjengroing.

– Beiting er viktig for biologiske mangfold. Vi opplever nå et artstap som er katastrofalt. Dyr på beite kan være en del av løsningen, sier Hedstein.

5. Beiting bidrar til å binde karbon

Alle vet at drøvtyggere slipper ut metan. Men det mange ikke vet er at beitedyra også bidrar til å binde karbon.

Beitedyr gir dypere røtter i graset og dermed økt aktivitet i jorda helt ned til 1 meters dybde. Det fører også til økt karbonlager i jord.

Optimalt beite kan dermed føre til et positivt klimabidrag fra drøvtyggerne i form av karbonbinding.

Les mer: Ny forskning viser at beitedyr er bra for klima

6. Utslippene fra landbruket er biologiske

Et viktig aspekt med utslippene fra jordbruket er at utslippene kommer fra biologiske kilder og det naturlige karbonkretsløpet.

– Det er ikke mulig å produsere mat uten utslipp. Jordbruk er en biologisk produksjon og kan ikke kontrolleres på samme måte som de fossile utslippene. Man kan ikke bare bytte ut ei metanproduserende ku med ei ikke-metanproduserende ku på samme måte som du kan bytte ut dieselbilen med elbilen, sier Hedstein.

Beiting er også et viktig tiltak for å løse andre store kriser vi står overfor. Foto: Øyvind Heen

7. Det grønne skiftet er ikke mulig uten landbruket

For å kutte fossile utslipp må vi erstatte kull, olje og gass med noe – nemlig fornybare biologiske ressurser fra jord, skog og hav.

– Utslippene har økt med 0.4 prosent på grunn av redusert innblanding av palmeolje i diesel. Uønsket palmeolje kan og må erstattes av andre og helst norsk ressurser.  Det kan erstattes med husdyrmøkk, sier direktøren.

8. Norsk kjøttproduksjon er en av verdens mest klimavennlige produksjoner

I Norge produseres storfekjøtt i hovedsak fra melkekua Norsk Rødt Fe. 70 prosent av storfekjøttet vi spiser kommer fra den norske melkekua.

– Når vi produserer kjøtt av norske melkekyr så slippes det ut i gjennomsnitt 17,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo kjøtt. Ved spesialisert kjøttproduksjon i andre deler av verden slippes det ut nesten fire ganger så mye klimagasser, sier Hedstein.

Mens andre land har avlet frem sine melkekyr til å produsere mest mulig melk, har norske bønder avlet frem Norsk Rødt Fe til å produsere både melk og kjøtt – og til å være frisk.

– Ei frisk ku gir lave klimagassutslipp fordi hun har få sykedager, og bruker hver dag på jobb for å produsere melk og kjøtt, forklarer Hedstein.

Les mer: Hvorfor er norsk kjøtt mer klimavennlig enn importert kjøtt?

9. Import av kjøtt øker klimautslippene globalt

Det er lite trolig at folk kommer til å slutte å spise kjøtt med det første. Det betyr at vi må importere kjøtt fra utlandet for å dekke det norske kjøttbehovet.

– Skulle vi slutte å produsere kjøtt i Norge, så står vi i fare for å importere fra land som produserer kjøtt med mye mer utslipp. Det eneste vi oppnår da er å øke utslippene globalt, forklarer Hedstein.

10. Landbruket skal også kutte i klimagasser

Også landbruket skal bidra til å kutte i klimagasser. Som en av få næringer har landbruket inngått en frivillig intensjonsavtale om å redusere 5 millioner tonn CO2 innen 10 år.

– Det pågår nå mange spennende prosjekter på hvordan landbruket kan kutte sine utslipp. Å redusere norsk kjøttproduksjon før vi kan se effektene av disse vil være urettferdig, avslutter direktøren.