Bioøkonomi

Publisert: 19.04.2018

6 muligheter og 4 utfordringer med genredigering

Foto: iStock

Publisert: 19.04.2018

Nye metoder for genredigering kan ha stort potensiale for verdens matproduksjon. Men, teknologien kan også ha noen negative konsekvenser. Her er 6 potensielle muligheter og 4 mulige utfordringer.

Tradisjonelle metoder for genmodifisering har basert seg på å sette nye, hele gener inn i DNA-tråden til en organisme på en mer eller mindre tilfeldig plass.

I nyere tid har forskere utviklet metoder som er langt billigere, enklere og mer presise.

Ved å bruke et enzym kan man klippe i DNA-tråder og fjerne, legge til eller bytte ut DNA akkurat der man ønsker. Dette kalles genredigering.

6 muligheter og 4 utfordringer

Den nye teknologien kan potensielt bety mer og tryggere mat produsert på en mer bærekraftig måte.

Samtidig frykter mange både kjente og ukjente konsekvenser av genredigering.

I denne artikkelen har vi sett på 6 muligheter og 4 utfordringer med genredigering.

Muligheter:

1. Økt matproduksjon

Verden trenger mer mat, samtidig som vi får stadig mindre arealer å produsere denne maten på. Derfor blir det viktig å få størst mulig avlinger ut av de arealene vi har tilgjengelig.

Ved hjelp av genredigering har forskere lyktes med å lage blant annet tomatplanter som gir større avlinger, ved å redigere egenskaper som har betydning for nettopp avling, slik som fruktstørrelse, form og struktur på planten, og hvor ofte den blomstrer. Liknende prinsipper kan benyttes på andre typer planter.

Les mer: Kan poteten bli fri for tørråte ved hjelp av nye genredigeringsmetoder?

Ved hjelp av genredigering har forskere lyktes med å lage blant annet tomatplanter som gir større avlinger. Foto: iStock

2. Bedre dyrehelse

God dyrehelse er god folkehelse, og friskere dyr kan bety mindre behov for medisinering av både folk og dyr. Enkelte sykdommer kan imidlertid ikke forebygges eller behandles med tradisjonelle metoder.

Et eksempel er virussykdommen PRRS som rammer mange svinebesetninger, og som man i flere år har forsøkt å bli kvitt gjennom avl og vaksinering. Ved hjelp av nye genredigeringsmetoder har forskere klart å ta ut genet som PRRS-viruset trenger for å infisere grisen.

3. Sunnere mat

Tilgang til rimelig, sunn mat er viktig for å få bukt med kostholdsrelaterte sykdommer som representerer en stor trussel mot folkehelsen.

Ved hjelp av genredigering kan man lage sunnere varianter av ulike råvarer, for eksempel ved å endre på fettinnhold og fettsyresammensetning. Forskere har også klart å lage glutenfri hvete og forsker nå på om man kan redigere frem nøtter som nøtteallergikere kan spise.

4. Mindre matsvinn

Hvert år kastes eller ødelegges om lag en tredjedel av maten som produseres til menneskemat i verden.

Genredigering kan bidrag til å minske matsvinn ved å øke ulike råvarers holdbarhet. Man kan også endre andre egenskaper som har betydning for matsvinn, eksempelvis hindre at sjampinjongen blir brun – noe mange antar skyldes at soppen har blitt dårlig. Dermed kan man unngå å kaste mat som egentlig er fullstendig spiselig!

Kan genredigering få oss til å kaste mindre mat?. Foto: iStock

5. Mindre klimagasser

Husdyr slipper ut klimagasser, og de aller fleste er enige om at utslippene av slike gasser må ned.

Forskere ser nå på muligheten for å genredigere seg frem til dyr som produserer mindre klimagasser i tarmen. Dersom genredigering kan bidra til friskere dyr vil også det bety lavere dødelighet, som vil si at man kan produsere mer mat på færre dyr som igjen vil bety enda mindre utslipp.

6. Mindre kjemikaliebruk

En annen spennende mulighet er om man lykkes med å lage lakselus-resistent laks.

Det finnes stillehavslaks som er naturlig motstandsdyktige. Forskere kartlegger nå genetikken og prøver å lage tilsvarende resistens i oppdrettslaks.

Det hadde vært en fordel med tanke på miljøet; både bruk av kjemikalier i kampen mot lusa, men også for å beskytte villaksen fra å bli angrepet av lus hvis lusebyrden reduseres. I tillegg vil det bedre velferden til oppdrettslaksen vesentlig.

Les mer: Nye genteknologier kan få stor betydning for norsk jordbruk

Utfordringer:

1. Kan true naturlige økosystemer

Teknologien kan også brukes til å lage gen-drivere, der genetiske endringer kan spres til store populasjoner av ville dyr og planter.

Dette kan både gi oss store muligheter til blant annet å bedre folkehelse (for eksempel å redusere bestanden av malariamygg eller skadedyr), men kan også få betydelige miljømessige konsekvenser hvis de påvirker store økosystemer.

En utfordring med genredigering er at det kan true naturlige økosystemer. Foto: iStock

2. Teknologien er fortsatt fersk

Selv om mye tyder på at nye metoder for genredigering er langt mer presise og enklere å bruke enn tidligere metoder, er teknologien fortsatt fersk, og vi vet ikke nødvendigvis hvilke uforutsette konsekvenser som kan oppstå over flere generasjoner med genredigert mat.

3. Vil vi kunne beholde kontrollen?

Genredigeringsmetoder som CRISPR er lett tilgjengelig, og er nå i bruk i tusenvis av laboratorier verden over.

Når teknologien er så lett tilgjengelig for så mange kan det bli ytterst vanskelig å beholde kontrollen over hvilke plantesorter og dyreraser som har et redigert genom og hvilke som er «naturlige».

4. Teknologien kan misbrukes

Nær sagt alle typer teknologi kan misbrukes. Dersom man kan genredigere mygg til å motstå parasitten som forårsaker malaria, kan man trolig også gjøre det motsatte, og genredigere planter og dyr med hensikt om å spre av sykdommer og lignende.

Les mer: Nettverk for GMO-fri mat og fôr er kritiske til endring av genteknologiloven

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din