Bioøkonomi

Oppdatert: 09.04.2019

Publisert: 08.04.2019

Sirkulærøkonomi

7 grunner til at norsk landbruk kan vise vei i sirkulærøkonomien

Oppdatert: 09.04.2019

Publisert: 08.04.2019

Sirkulærøkonomien er full av muligheter for norsk landbruk. -Vi har råstoff i verdensklasse som gir oss anledning til å være i front, sier Helene Lillekvelland, fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke.

I januar lanserte Circle Economy rapporten «Circularity Gap». Rapportens utgangspunkt er at verden må over i en mer sirkulær økonomisk tankegang.

– Det som vi til nå har sett på som søppel må utnyttes som en ressurs. Det er nødvendig for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til og samtidig øke verdiskapingen, sier Lillekvelland.

Ifølge rapporten er det langt igjen før vi er over i en sirkulær økonomi. Rapporten slår fast at kun 9 prosent av verdensøkonomien er sirkulær.

– Circle Economy har definert syv nøkkelelementer som beskriver sirkulærøkonomien. Om vi tar en nærmere titt på disse punktene ser vi hvorfor den sirkulære tankegangen passer godt for det norske landbruket, sier hun.

Hør podcast: Felleskjøpet blir grønnere

1. Produksjon med evighetsperspektiv

Skal man lykkes med en sirkulær økonomi må man tenke sirkulært fra start. Det betyr at man må lage produkter slik at de lett kan gjenvinnes eller gjenbrukes.

– Norske husdyr har svært god dyrehelse sammenlignet med mange andre land. Norge er eneste land i verden som har nulltoleranse for sykdommer som salmonella og MRSA, sier Lillekvelland.

Norske bønder tatt utfordringen med antibiotikaresistens på alvor og kan vise til lavest bruk av antibiotika i Europa.

– Vår status på dyrehelse gir gode muligheter til å finne nye bruksområder for norske restråstoff. At vi er fri for salmonella i Norge er utgangspunktet for at Nortura kan lage plaster av norsk egg, forklarer fagsjefen.

Les mer: Norske egg kan få sår til å gro

2. Digital teknologi sikrer sporbarhet gjennom verdikjeden

For å ha kontroll på råvarer og restråstoff må vi også ha kontroll på deres reise gjennom verdikjeden. En mer detaljert sporing vil kunne bidra til å redusere svinn og dårlige matvarer.

– Vi har god sporbarhet i matproduksjonen i Norge. Likevel er det mulig å ta i bruk ny teknologi for å forbedre detaljnivået for sporing, sier Lillekvelland.

3. Oppretthold og bevar det som allerede er, fremfor å kaste

For å forbedre ressursutnyttelsen må vi også sørge for å reparere, bevare og oppgradere ressurser.

– For noen verdikjeder handler dette om å forlenge levetiden til et produkt, i landbruket handler det om å se verdien i det vi allerede har, sier Lillekvelland.

Norilia har samarbeidet med farmasimiljøene ved Universitetet i Oslo for å finne ut hvilke råstoffer som kan være interessant i farmasi. Et råstoff som farmasøytene var spesielt interesserte i er kollagen fra norske husdyr.

Les mer: Kollagen fra norske dyr kan bli til implantater i menneskekroppen

Farmasøyt Krister Gjestvang Grønlien er i gang med et doktorgradsprosjekt på Universitetet i Oslo der han forsker på bruksmuligheter for kollagen fra norske husdyr. Foto: Frida G. Johansen

4. Revurder forretningsmodellen og tenk nytt rundt verdiskaping

«Business as a service» har blitt et slagord for mange som driver med forretningsutvikling. Det handler om å tenke på det man selger som en tjeneste, fremfor for et produkt.

– Melk som en tjeneste høres kanskje litt rart ut, men det er ikke helt utenkelig. Hvis vi løsriver oss fra tanken om at det handler om å selge melk og heller tenker at det handler om at forbrukeren skal få tilgang til melk, tenker vi gjerne bredere, forklarer fagsjefen.

TINE Kukraft, der husdyrmøkk brukes som drivstoff til melkebilen, er et eksempel på hvordan TINE har tenkt annerledes rundt sin forretningsmodell.

– Det handler ikke bare om å selge melk, men også om å distribuere den på en god måte, sier hun.

Les mer: I fremtiden skal TINE skape lønnsomhet på mer enn bare melk

5. Bruk avfall som en ressurs

Årlig produserer norsk landbruk 415 000 tonn med restråstoff etter matproduksjonen.

– I et forskningsprosjekt på Nofima har de sett på hvordan utsorterte grønnsaker kan blandes inn i kjøttprodukter. På den måten kan vi oppgradere det som er sett på som avfall til en verdifull næringskilde inn i andre produkter, forklarer Lillekvelland.

Les mer: Norge kan bli en vinner i sirkulærøkonomien

6. Prioriter fornybare ressurser fremfor fossile ressurser

Overgangen fra fossile råvarer til fornybare råvarer er også en viktig del av sirkulærøkonomien. Råvarene skal være fornybare, gjenbrukbare, giftfrie og effektive.

– Landbrukets fundament er biologiske ressurser. Å nyttiggjøre seg av disse i større grad vil bli stadig viktigere fremover. Vi må se til at dette skjer på en god måte som ikke utarmer jorda, men når utgangspunktet er at alt som kan lages av olje også kan lages av tre, er mulighetene uante, mener fagsjefen.

Les mer: Resirkulerte råvarer blir til jord uten torv

- Når utgangspunktet er at alt som kan lages av olje også kan lages av tre, er mulighetene uante, mener fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland. Foto: iStock

7. Gå sammen for å skape nye verdier

Det siste elementet som dras frem av Circle Economy handler om å jobbe sammen gjennom verdikjeden.

– Samvirke som foretaksform er spesielt godt rigget for dette. Samvirke handler nettopp om å skape delte verdier bønder imellom, gjennom å arbeide sammen i verdikjeden, sier Lillekvelland

Les mer: Samvirker kan løse store samfunnsproblemer

415 000 tonn med muligheter

For norsk landbruks gode dyre- og plantehelse vil sirkulærøkonomien bety store muligheter for økt verdiskaping.

– 415.000 tonn restråstoff fra landbruket, er 415.000 tonn med muligheter basert på biologiske ressurser. Det er et bra lass å ha med oss når vi skal utfase fossile ressurser, avslutter Lillekvelland.

Se video: Hvorfor skal vi satse på sirkulærøkonomi?

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din