Bioøkonomi

Oppdatert: 10.04.2018

Publisert: 28.02.2018

Norsk gress kan redde klima

Bedre gress betyr mer bærekraftig matproduksjon

Oppdatert: 10.04.2018

Publisert: 28.02.2018

En av vår tids største utfordringer er å produsere nok mat på en bærekraftig måte. Kan løsningen være så enkel – og så vanskelig - som bedre gress?

Verden trenger mer mat til en stadig større befolkning, samtidig som klimaendringer og nedbygging setter landbruksarealer under press.

I Norge har vi kun tre prosent dyrka mark. Av de tre prosentene er to tredjedeler uegnet til kornproduksjon. Men de kan brukes til å dyrke gress.

Gress blir til menneskemat ved hjelp av kua

Per i dag er det dessverre umulig for mennesker å fordøye gress. Men, kua, sauen og geita har et unikt fordøyelsessystem som gjør at de kan utnytte næringen i gresset for å lage melk og kjøtt.

– I en framtid hvor matforsyningen er under press er det opplagt at mat produsert på ressurser vi mennesker selv ikke kan spise er en smart løsning, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Husdyr, som ku, sau og geit, har et unikt fordøyelsessystem som bryter ned gress. Dette blir så til produkter mennesker kan fordøye, som melk og kjøtt. Foto: Solveig Goplen, Geno

Kvaliteten på det norske gresset har ikke blitt bedre på 25 år

Mens omtrent alle aspekter ved norsk landbruk har blitt forbedret og effektivisert de siste tiårene, har kvaliteten på det norske grovfôret stått på stedet hvil. I tillegg har kostnadene ved å produsere gress-fôret økt betraktelig.

– TINEs database med analyseresultater viser at kvaliteten på gresset i form av næringsinnhold har vært tilnærmet uendret de siste 25 årene, sier fagsjef i TINE og professor ved NMBU, Harald Volden.

Denne problemstillingen har en samlet landbruksnæring nå tatt tak i. Med TINE i spissen som prosjekteier, har prosjektet Grovfôr 2020 blitt satt i gang. Målet er å øke både mengde og kvalitet på gresset, i tillegg til å redusere produksjonskostnadene.

– Det handler om å sikre bedre og høyere utnyttelse av naturressursene våre. Det er viktig for gresslandet Norge, sier Volden.

Les mer: Rapport fra Agri Analyse – Hvordan prioriterer norske melkebønder grovfôrdyrkinga på sin gård?

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din

Gress dekker 60 prosent av kuas proteinbehov

En norsk gjennomsnittsku spiser både grovfôr (i form av gress), og kraftfôr. Ofte tenker man på kraftfôret som den enerådende proteinkilden, men faktisk så er grovfôret også en svært viktig kilde til protein for kua.

– Når vi ser på gjennomsnittsberegninger for norsk grovfôr, ser vi faktisk at det dekker 60 % av proteinbehovet til kyr, sier Volden.

Flere av proteinråvarene i kraftfôr blir importert fra andre land, og bruken av kraftfôr i norsk melkeproduksjon er økende. I 2000 sto kraftfôr for 36 prosent av energiinntaket. I 2016 var andelen hele 43 prosent. Det er en økning på 7 prosent.

Les mer: Derfor importerer vi soya

– Klarer vi å øke kvaliteten av grovfôret bare med noen få prosent, kan vi redusere noe av behovet for kraftfôr. Slikt sett vil forbedret gresskvalitet og økte avlinger være viktig for den norske selvforsyningsgraden, fordi det betyr at vi kan importere mindre proteinråvare. Godt grovfôr gjør også at kan utnytte norsk korn bedre, sier fagsjefen.

Bedre gress er også en god klimaløsning

Forskning ved NMBU har også vist at økt gresskvalitet gir kyr som raper mindre metan – altså at det er et tiltak som reduserer klimagassutslipp.

Utslipp av klimagasser fra fordøyelsen til drøvtyggere er den største utslippskilden i norsk landbruk og står for hele 68 prosent av de totale utslippene. Forskning på hvilke faktorer som kan redusere kuraping er derfor svært viktig.

– I tillegg til bedre grovfôrkvalitet kan bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og økte avlinger med optimal gjødsling bety mye, sier Volden.

Les mer: Biff produsert på norsk gress er bærekraftig

Harald Volden, fagsjef i TINE og professor ved NMBU, mener norsk landbruk må satse mer på grovfôr. Foto: Håvard Simonsen/Faktotum

Norsk gress kan bli mye bedre

Professoren mener forbedringspotensialet til norsk gress er stort. Det viser blant annet store variasjoner mellom gårdsbruk som er avdekket under Grovfôr 2020-prosjektet.

– Enkelte gårdbrukere får selvfølgelig til å produsere gress med høyere kvalitet nå enn for 25 år siden, men de store massene av gårdbrukere gjør det ikke.

Flere tiltak kan bidra til bedre kvalitet. Et av dem er å høste gresset på det «optimale høstetidspunktet».

– Utnyttelsen av grovfôret i kumagene blir bedre hvis man høster på riktig tidspunkt. Det handler om energikonsentrasjonen i fôret, sier Volden.

Volden er overbevist om at det å prioritere å høste gresset tidlig i kombinasjon med optimal gjødsling er det riktige for mange bruk.

– Skal vi øke bruken av norsk grovfôr, må vi øke kvaliteten og da må vi høste tidligere enn vi generelt gjør. Samtidig ser vi at det på mange bruk er mulig å forbedre både kvaliteten på grovfôret og avlingsmengden. Da får man i både pose og sekk.

 

Hereford Hedmark Ingvolstad storfe

Ved å redusere bruken av kraftfôr vil bonden kunne spare penger samtidig som norsk selvforsyning blir høyere. Foto: Mats Olsen

Ikke alltid opp til bonden

Det er imidlertid ikke alltid like lett å finne riktig høstetidspunkt da vi har et krevende klima å både dyrke og høste gress i Norge. Høstevinduet kan være trangt.

– Det er mulig å utvide høstevinduet med agronomiske tiltak og endret høstestrategi, for eksempel ved å bruke frøblandinger med arter som kan strekke høstetidspunktet og heve kvaliteten, sier Volden.

Volden oppfordrer også gressdyrkere til å bli flinkere til å vurdere hvordan gjødselslag, mengder og gjødslingstidspunkt påvirker utviklingshastigheten og kvaliteten på gresset.

–  Men noen år er det så klart svært krevende forhold som gjør det veldig vanskelig å høste på en god måte. Da handler det bare om å få fôret i hus. Uansett er det svært viktig at man legger en god plan og har klare mål for gressdyrkinga.

Vil få med alle bønder på grovfôr-løft

Fagsjefen håper så mange bønder som mulig ønsker å være med på grovfôrdugnaden.

– Grovfôr 2020 er først og fremst et faglig formidlingsprosjekt. All kunnskap skal bli tilgjengelig for gressdyrkerne gjennom en «beste praksis» og en digital opplærings- og formidlingstjeneste, sier han.