Bioøkonomi26.09.2016

Bioøkonomi er det grønne skiftet

Bioøkonomi bioøkonomikua

Bioøkonomi er omdannelse av biomasse til energi, mat og helse-, fiber- og industriprodukter. Vil kua spise tang og tare om få år?

26.09.2016

4 Reaksjoner

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år.

Norge har store mengder biologiske ressurser i havet, i skogen og på land. Landet vårt er minst like rikt på fornybare ressurser som på fossile ressurser. Norsk vareproduksjon og verdiskaping vil igjen måtte basere seg på fornybare ressurser; den bioøkonomiske våren er her.

Bioøkonomi er omdannelse av biomasse til energi, mat og helse-, fiber- og industriprodukter. Bioøkonomien er knyttet til de globale utfordringene vi står overfor: klimaendringer, framtidig befolkningsvekst, samt knapphet på mat og energi. Behovet for fornybare råvarer som erstatter olje til en mengde nødvendige produkter, vil øke. Landbrukssamvirkene forvalter og foredler store deler av disse ressursene, noe som gir dem en avgjørende rolle i den bioøkonomiske omstillingen som må skje.

Norge trenger en grønn fastlandsøkonomi

FNs klimapanel tegner et skremmende bilde av fremtiden. Etterspørselen etter mat vil øke med 14 prosent hvert tiende år, mens veksten i matproduksjonen kan bli redusert med to prosent hvert tiår fremover på  grunn av endret klima. Matsikkerhet blir viktigere.

Matsikkerhet vil komme høyere på den internasjonale agendaen. Norge, som har begrensede og knappe jordressurser, vil i enda større grad enn andre land måtte utnytte sine jordressurser slik at vi i størst mulig grad sikrer matforsyninger til vår egen befolkning. Dette bør skje mens vi enda har en sterk oljeindustri, slik at vi får dra lærdom av den kunnskapen og teknologien oljeindustrien besitter, og et kraftig fall i industriproduksjonen kan unngås.

Norge bør gå foran i omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi har kunnskap, kapital, teknologi og enorme ressurser knyttet til biomasse og fornybare energibærere. Norge kan utnytte ressursene i havet, i skogen og i jordbruket langt bedre enn vi gjør i dag. Norsk skog- og matindustri er en del av løsningen i et samfunn som utnytter de enorme biologiske grønne ressursene slik at det sikrer fremtidig verdiskaping og velferd. Grønn og fornybar næringspolitikk, bioøkonomien, krever en storstilt omlegging av forsknings-, skatte-, avgifts- og investeringspolitikken i Norge. Norsk industri må i tillegg til ren vannkraft også i langt større grad stimuleres til å benytte andre lokale fornybare energikilder.

Gull av grønne skoger

En trestokk er ikke bare ved og vegg! Den kan brukes til alt fra kosmetikk til medisiner. Skogen utgjør rundt 40 prosent av Norges landareal og binder årlig 25 til 30 millioner tonn CO2. Det tilsvarer mer enn halvparten av de norske utslippene.

Skogens positive bidrag til klimautfordringene er enorme. De norske skogene fanger idag halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene i landet, og kan i framtida bidra med enda mer.

Grønne planter lagrer karbon fra lufta gjennom fotosyntesen. Tidligere generasjoners aktive skogreising og skogforvaltning i Norge har bidratt til et enormt karbonlager i skogen. Det aktive skogbruket – hvor man planter ny skog etter hogst, og gjør ungskogpleie og tynning slik at trærne får gode vekstforhold og øker i verdi – gir god klimagevinst. Investering i skog er et billig klimatiltak som gir god effekt.

Skogbruket kan binde omtrent ett tonn CO2 hvert år i ca. 80 år for hvert dekar granskog som blir plantet. Til sammenlikning slipper en dieselbil ut omtrent 3,4 tonn CO2 hvert år. Det er et betydelig potensial for økt binding av karbon i skog, opptil 12,3 millioner tonn i følge Klimakur 2020 . Dette er knyttet til tettere foryngelser, skogreising, planteforedling og gjød­sling.

I klimaperspektivet er ikke skogen bare viktig fordi den binder til seg karbon. Som materiale har trær utrolige egenskaper. Borregaard har et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri. De bruker tømmer til å produsere avanserte og miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. I framtiden representerer skogen en av de viktigste erstatningene til oljen.

Vil kua spise tang og tare?

Kan tang, tare, naturgass og cellulose bli viktige ingredienser i framtidens kraftfôr? Forskningsprosjektet «Foods of Norway» er et ypperlig eksempel på hvilke muligheter bioøkonomien representerer.

I dag importerer Norge 60-65 prosent av det totale kraftfôrbehovet og nesten alt proteinråstoff. Dette er hovedsakelig soyabønner fra Brasil. Norge har ikke klimatiske forutsetninger for å produsere nok proteinrike fôrråvarer. I dag er det heller ikke lønnsomt.

I 2013 var den norske selvforsyningsgraden på 45 prosent. Korrigert for import av fôrråvarer i jordbruket falt den til 37 prosent. Soyaproduksjon i Brasil skjer hovedsakelig på områder hvor det tidligere har vært beite for storfe. Verdens etterspørsel etter kjøtt fører til avskoging av regnskog, noe som er svært negativt for verdens klima og biomangfold. I tillegg er soyaimproten svært sårbar, ettersom soya til Norge skal være GMO-fri, noe bare om lag 10 prosent av verdens soya er. Avskoging og sårbarhet gjør importen veldig lite bærekraftig.

I fjor var Norsk Landbrukssamvirke med på å ta initiativ til å søke Forskningsrådet om å etablere et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen temaene: hvordan kan vi bedre utnytte eksisterende fôr? Og hvordan utvikle nye fôrvarer fra alternativt råstoff som tang, tare og cellulose?

«Foods of Norway» har som hovedmål å erstatte vår fôrimport med norske fôrvarer. Forskerne skal blant annet finne og utvikle nye fôrråstoff fra utradisjonelle kilder som tang og tare, cellulose og biogass. Norge har en lang kyst med mange tang- og tarearter, og nesten 40 prosent av Norges landareal er dekket av skog. Klarer vi å ta disse naturressursene i bruk på en økonomisk lønnsom måte, kan soya fra Brasil bli en unødvendig importartikkel i en ikke alt for fjern framtid.

Les mer: Foods of Norway kan erstatte soya fra Brasil 

Kunsten å lage verdier av restemat

Årlig mottar Nortura 420 000 tonn levende biomasse. Dagligvare, storhusholdning og industri «spiser» omtrent 270 000 av dette. De resterende tonnene havner ikke i søpla. Norturas datterselskap Noriliamottar de 150 000 tonnene som årlig blir til overs, og sørger for at biomassen blir utnyttet og blir til verdier.

Plussprodukter er fellesbetegnelsen for tilleggsprodukter fra slakting, nedskjæring og foredling på alle dyreslag. Blant annet blir plussproduktene brukt som fôr til kjæledyr og pelsdyr. Norilia har virksomheter innenfor skinn, naturtarm, ull og produkter fra norsk kjøttindustri. Mulighetene for anvendelse av plussprodukter er enorme!

Les mer: Plussprodukter skaper enorme verdier for Nortura

I dag foretrekker luksusmerker som Prada, Cartier, Hugo Boss og Ferragamo skinn fra norske kyr. Om lag 50 prosent av norske kuskinn går til luksusmarkedet. Det er den høye standarden for dyrevelferd og dyrehelse i Norge som gir skinnet så god kvalitet. I Norge har vi har blant annet forbud mot bruk av piggtråd i inngjerdinger, vi har få hudsykdommer, og utebeiting og liggemadrasser i fjøsene er lovbestemt. I tillegg har bøndene mye kunnskap om dyrenes behov.

Andre – mindre eksklusive, men vel så nyttige – plussprodukter er for eksempel kollagen. Kollagen er det viktigste proteinet i bindevevet hos dyr, og kan brukes i medisinsk sammenheng. Fra eggeskall kan vi få et effektivt sårlegende middel, og av kyllingskrotter kan vi utvinne proteiner som erstatter soyafôret. Dette viser noen av mulighetene som finnes innenfor plussprodukter.