Bioøkonomi03.07.2017

Er vi klare for det grønne skiftet?

Bioøkonomi er Norges grønne gull

03.07.2017

485 Reaksjoner

Bioøkonomien vil skape verdier for mange milliarder kroner. Norsk landbruk står klare til å bidra med fornybare ressurser og verdens beste råvarer.

– Norges fornybare ressurser i jord, skog og hav vil være en viktig kilde til verdiskaping og arbeidsplasser. Slike muligheter bør engasjere norske politikere. Med oljealderen på hell må vi utnytte de muligheter som ligger i de grønne næringene og i bioøkonomien, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Bioøkonomi er et begrep som er ment å være en motsats til «oljeøkonomi» eller «petroleumsøkonomi»

Bioøkonomi er definert som produksjon og foredling basert på fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer.

Les mer: Hva er egentlig bioøkonomi? 

Norge har råstoff i verdensklasse og kan skape store verdier av avfall

I tillegg til matproduksjon er det flere forretningsmuligheter basert på landbrukets ressurser som kan utnyttes bedre.

Frem mot 2050 forventes det en knapphet på ressurser som vi i dag tar for gitt. Materialer, energi, vann og råstoff som brukes i dagens industri kan bli mangelvare i fremtiden.

– Råstoff som i dag har liten eller ingen verdi må få høy verdi i fremtiden. Fordi plante- og dyrehelsen i norsk landbruk er så god, så gir det mange unike muligheter. Norske dyr og planter er råstoff i verdensklasse. Vi må sørge for å utnytte dette til det fulle, sier Hedstein

I rapporten ”Jordbrukets bidrag til bioøkonomien” fra NIBIO understrekes det at i bioøkonomien er det viktig å kaste minst mulig og utnytte avfall på mange nye måter.

– Mange land satser hardt på å bruke fornybare ressurser til å lage produkter innen farmasi, medisin, kosmetikk og næringsmiddelindustri. Norge må gjøre det samme, mener han.

Les mer: På tide å tenke i sirkler

Det islandske kosmetikkmerket Una bruker tang og tare som en av ingrediensene i sine hudpleieprodukter. Kanskje i fremtiden vil vi få hudpleieprodukter laget av norsk skog eller gress? Foto: Una

Norske egg kan få kroniske sår til å gro

Norsk landbruk og farmasiindsutrien har nå samarbeidet i utviklingen av et produkt med reststoff fra eggproduksjon som omdannes til et sårlegende middel for kroniske sår.

Det er farmasiselskapet Biovotec og Nortura Revetal som står bak samarbeidet der en ny produksjonsteknologi gjør det mulig å utvikle et plaster som kan utkonkurrere dagens produkter på pris.

Det er viktig å finne bruksområder for eggeskall. Nortura Revetal sitter igjen med hele 800 tonn eggeskall etter foredling av eggprodukter som må kastes.

Eggeskallene har frem til nå vært et kostbart avfall for Nortura å bli kvitt, men på grunn av eggehinnens gode egenskaper kan norske eggeskall gå fra å være et kostbart avfall til å bli en verdifull ressurs for Nortura.

– Biovotec hadde visjonen, ideen, innsikten og patentet, men de trengte en aktør som kunne bli med på reisen og sette ideen ut i livet, sier Arne Kristian Kolberg, administrerende direktør i Nortura.

– Norske egg har en unik kvalitet som gir et fantastisk utgangspunkt, men det krever mye av både teknologi, kompetanse og vågemot parallelt med et ønske om å skape en ny bioøkonomi og ny verdiskaping for landbruket og for Norge. Nortura ønsker å være fremoverlente og vi ble med på denne reisen, sier han.

Les mer: Norske egg kan få sår til å gro

Eggehinnen lager en ekstra hud som får sår til å gro

Fem prosent av verdens helseutgifter går til å pleie kroniske sår. På sykehjem og i hjemmesykepleien bruker de ansatte mye tid på sårstell.

– Norske egg har en høy hygienisk kvalitet som er viktig for et medisinsk produkt. Vi tror at eggehinnen får sår som ikke vokser sammen til å gro sammen igjen. Det dannes et ekstra hudlag som gjør at såret kan gro raskere. Diabetiske sår er en kjempeutfordring i dagens samfunn og et voksende problem som vi kanskje nå finner en løsning på, sier Ralf Schmidt i Biovotec.

Biovotec anslår at markedet for et slikt plaster kan være mellom to og fire milliarder dollar.

800 tonn med eggeskall kastes årlig fra Nortura sine fabrikker. Nå kan eggeskallene bli en verdifull ingrediens for å lage sårhelende plaster. Foto: Nortura/Øivind Haug

Kyllingbein kan bli til supermat i fremtiden

Det er ikke bare eggeskall som kan bli til noe verdifullt. Et annet eksempel som viser potensiale i bioøkonomien er norsk landbruks prestisjeprosjekt «Bioco».

– Vi benytter en teknologi som heter enzymatisk hydrolyse for å produsere hydrolysert protein, fett og sediment. Spesielt hydrolysatet har mange spennende anvendelsesmuligheter innenfor næringsmiddelindustrien, forteller Heidi Alvestrand i Norilia. Norilia er Nortura sin datterbedrift og håndterer produkter som tidligere ble sett på som avfall.

Nortura står i dag for rundt 70 prosent av Norges kylling- og kalkunproduksjon. Bein og andre ikke-spiselige rester av kyllingproduksjonen har frem til nå blitt malt opp og brukt i fôrproduksjon.

Les mer: Norske kyllingskrotter kan bli verdt millioner

Kyllingskrotter i proteinbarer?

Norilia er en av partnerne i prosjektet sammen med Felleskjøpet Agri og Nortura. Partnerne har investert i en ny testfabrikk på Hærland vegg i vegg med Norturas slakteri. Her slaktes det 12. 000 tonn kylling årlig.

Målet er å utvikle bærekraftige løsninger for økt verdiskaping og foredling av produkter fra den norske bonden. Det er anslått at verdensmarkedet for proteinhydrolysat er på cirka 76 000 tonn med en verdi på åtte milliarder kroner.

I første omgang vil proteinet bli brukt i dyrefôr, men partnerne mener at det på sikt kan brukes i menneskemat som ernæringstilskudd, proteinpulver og proteinbarer til helse- og sportsmarkedet.

 

Skjærebein av kylling og kalkun kan bli supermat og proteinbarer i fremtiden. Foto: Arne Egil Tønset/NRK

Råstoff med lav verdi kan bli til produkter med høy verdi

– Det handler om å ta et råstoff som det er lav verdi på og skape det om til produkter med høy verdi. Dette er et viktig steg i å skape verdier fra bioøkonomien i Norge, sier Arne Kristian Kolberg.

Dette er et bærekraftig prosjekt som gir miljøgevinster, åpner nye markeder, skaper arbeidsplasser, er lønnsom og ikke minst helnorsk. Slike prosjekter kan også erstatte råvarer som blir importert i dag.

– Dette er et svært spennende prosjekt og samarbeid som favner bredt både i landbruket og kjøttindustrien. Satsingen kan kobles direkte mot det grønne skiftet og fokuset på klima- og miljøvennlig omstilling. Vi øker andelen norske råvarer i blant annet kraftfôr og vi følger trender i samfunnet som går mot et stadig økende fokus på kortreiste næringsstoffer, sier John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

Norges mest hemmelige eksporteventyr

På Hamar skjer det også spennende ting innen bioøkonomien. De norske avlsselskapene Norsvin, Geno og Tyr eksporterer husdyrgener for mange milliarder kroner årlig. Verden kan ikke få nok av de bærekraftige dyrene som er avlet frem av norske bønder.

Norsk avl er internasjonalt anerkjent og etterspurt over hele verden. Hvert år produseres det over 100 millioner slaktegris med Topigs Norsvin-genetikk utviklet i Norge.

– Mer offensiv, nytenkende og endringsvillig kan man vel ikke bli. Norske bønder lykkes og satser i en av verdens tøffeste eksportnæringer, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Hedstein mener at Norsvin er et perfekt eksempel på mulighetene innen bioøkonomi og det grønne skiftet.

– Et langsiktig privat eierskap som investerer i teknologi og innovasjon er gull verdt for norsk økonomi. Det er akkurat slike satsinger som skal finansiere framtidig velferd i Norge når oljesektoren ikke lenger gir oss en snarvei til velstand, sier han.

Les mer: Bærekraftig gris er Norges ukjente eksportsuksess

Hvert år produseres det over 100 millioner slaktegris med Topigs Norsvin-genetikk utviklet i Norge. Foto: Norsvin

Regjeringen må tenke like langsiktig som den norske bonden

Gjennom langsiktig nasjonal forvaltning, teknologiutvikling og et fremoverlent eierskap i matindustrien har den norske bonden skapt en moderne og innovativ landbruksnæring.

Derfor burde det være en selvfølge at myndigheter og næringsliv sammen legger seg i selen for å utnytte disse mulighetene slik vi gjorde med vannkraften og oljen.

– For å løse fremtidens utfordringer må politikken fremme mer forskning og innovasjon slik at vi kan skape verdier av naturressurser på stadig flere nye og spennende måter. Forskerne må kartlegge og sette verdier på ressursgrunnlaget som finnes i skogen, jorden og havet. Det er de enzymene, bakteriene og genomene vi finner der som vil føre Norge i front på å produsere produkter med høy betalingsvillighet, sier Hedstein.

Norsk elbilpolitikk har vist at det er mulig å bidra til å etablere markeder for nye produkter gjennom målrettet og aktiv bruk av økonomiske og juridiske virkemidler.

– Alt ligger til rette for at norsk velstand fortsatt kan tuftes på bioøkonomien. Vi har tilgang på naturressurser, kompetanse og kapital som gir unike muligheter. Det er den biologiske råvaren som er kjernen i den nye bioøkonomien, og landbruket besitter både råvaren og kompetansen i den den fastlandsbaserte delen av norsk bioøkonomi, avslutter han.