Bioøkonomi

Oppdatert: 25.09.2019

Publisert: 23.09.2019

Derfor er ikke kua den klimaverstingen som mange tror

Oppdatert: 25.09.2019

Publisert: 23.09.2019

Flere mener kutt i kjøttproduksjon er det mest effektive klimatiltaket vi kan gjøre, men få tenker over hvor viktig drøvtyggerne er for biologisk mangfold, matsikkerhet og karbonbinding i jord.

Vi får stadig høre gjennom mediene at kutt i kjøttproduksjonen er det viktigste vi kan gjøre for å redde klima.

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, er bekymret for at klimadebatten har blitt for enkel.

– Også landbruket skal kutte i sine klimagassutslipp, men kutt i kjøttproduksjonen kan skape mange flere problemer enn det løser, sier direktøren.

Drøvtyggerne opprettholder det biologiske mangfoldet

Vi står ikke bare overfor en klimakrise, men også et tap av biologisk mangfold i en skala verden aldri før har opplevd.

Nylig kom FN med en rapport som skisserer at mange av jordens arter er i ferd med å dø ut.

– Det mange ikke vet er at drøvtyggerne spiller en stor rolle i å hindre gjengroing og gjødsling av utmarka. Drøvtyggerne er dermed den beste forvalteren vi har for å sørge for å opprettholde det biologiske mangfoldet i Norge, sier Hedstein.

Ifølge NIBIO er det faktiske beitetrykket for lavt flere steder i landet. Flere av de artene som står i fare for å dø ut trues av gjengroing.

Les mer: Gjengroing av utmarka er et miljøproblem

Kua binder karbon fordi den beiter

Det er mye fokus på klimautslippene fra drøvtyggerne i mediene, men få vet at kyr, sau og geit er med på å binde karbon gjennom beiting.

I dag vet vi for lite om hvor stor karbonbindingen er, men det pågår flere forskningsprosjekter på feltet. Prosjektet CLIMATE-LAND er et av dem som ser på mulige klimagevinster ved beiting.

– Vi ser at optimal beiting kan bidra positivt i klimaregnskapet gjennom karbonlagring i jorda. Årsaken er at beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed lagring av karbon, sier prosjektleder i Agri Analyse, Margaret Hillestad Eide.

Les mer: Om CLIMATE-Land

Aktivt beitebruk bidra også med langt flere gevinster, for folk, dyr, klima og naturen. Foto: TINE/Ole Martien Buene

Folk må ha mat også i fremtiden

Vi vet at klimaendringer vil gjøre det vanskeligere å produsere mat i fremtiden. Forskerne sier det vil bli tettere mellom både hetebølgene og de intensive nedbørsperiodene.

– Klima kan endre den globale matproduksjonen dramatisk. Det kan også få konsekvenser for hva vi finner i butikkhyllene, sier Ola Hedstein.

Både Parisavtalen og FNs klimapanel er tydelige på at alle land har et ansvar om å sikre befolkningen nok mat.

– I Norge har vi lite matjord, men hele 95 prosent av landet vårt består av utmark. Drøvtyggerne har en unik evne til å omdanne gress til næringsrik mat for oss mennesker.  I Norge har beitedyrene har en avgjørende betydning for å sikre nok mat til en økende befolkning, forklarer direktøren.

Les mer: Hva gjør vi den dagen vi ikke kan importere mat?

Kua produserer mer enn bare melk

I fjor økte Norges totale klimagassutslipp. Årsaken var en reduksjon i biodrivstoff i transportsektoren.

– Her kan landbruket bidra med å produsere utslippsfri biodrivstoff basert på husdyrgjødsel, sier Hedstein.

TINE kjører nå rundt på kumøkk.  Ifølge TINE kan møkk fra ei ku gi sammen med matavfall nok biogass til å drive en liten personbil i ca. 25 000 km.

Husdyrgjødsel er også viktig for å få planter til å gro.

– Vi vet at vi er i ferd med å gå tom for fosfor som er en viktig ingrediens i kunstgjødsel. Kunstgjødsel utvinnes fossilt, mens husdyrgjødsel er en fornybar ressurs, sier direktøren.

Les mer: Med kumøkk på tanken kan Norge redusere klimagassutslippene

Landbruket skal bidra i klimadugnaden

Landbruket har nylig inngått en avtale med Regjerning om å kutte 5 millioner CO2 ekvivalenter innen de neste ti årene.

– Landbruket skal også bidra i klimadugnaden. Det skal vi gjøre ved å produsere mer effektivt, avle frem enda mer klimavennlige kyr og se om ulike fôrtyper kan bidra til å redusere metanutslipp, sier han.

Direktøren advarer mot enkle løsninger i klimakampen.

– Reduksjon av kjøttproduksjonen i Norge er et dårlig klimatiltak. Det reduserer kanskje noe metanutslipp på kort sikt, men potensiale for å gjøre vondt verre på andre områder er for stort. Skal vi løse klimakrisen må vi evne å ha flere tanker i hodet på en gang, avslutter han.