Bioøkonomi

Oppdatert: 14.12.2017

Publisert: 12.12.2017

Mat og Landbruk 2018

Derfor skal vi øke norsk matproduksjon

Oppdatert: 14.12.2017

Publisert: 12.12.2017

På Mat og Landbruk skal vi snakke om hvorfor vi skal øke norsk matproduksjon. Svaret er helse, klima og verdiskaping.

Den 16. januar kommer over 350 deltakere fra hele landet til Meet Ullevål for å diskutere norsk landbruks fremtidsmuligheter.

Temaet for årets Mat og Landbrukskonferanse er: Derfor skal vi øke norsk matproduksjon.

– Det er viktig at vi øker norsk matproduksjon og verdiskaping. Norsk landbruk har vist seg å være forut for sin tid. Vi har produsert bærekraftig mat lenge før det ble moderne og står nå sterkere enn mange andre land. Derfor setter vi dette på agendaen nå, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke og arrangør av Mat og Landbruk 2018, Ola Hedstein.

Bærekraft handler om mer enn bare klima

– Det er mange grunner til å øke norsk matproduksjon, men vi har valgt å fokusere på de temaene vi tror blir viktigst i et bærekraftig samfunn, sier Hedstein.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene til fremtidige generasjoner.

I bærekraftsbegrepet ligger det mer enn bare klima og miljø, det handler også om sosiale og økonomiske muligheter.

– Derfor har vi valgt å fokusere på det vi mener er de viktigste argumentene: God helse til både folk og dyr, klimasmart landbruk og verdiskaping i hele landet, sier han.

Helse for dyr og folk henger sammen

God helse for dyr og folk henger sammen. Sammenhengen mellom økende antibiotikaresistens og bruk av antibiotika i husdyrproduksjon er velkjent og veldokumentert.

Like veldokumentert er det at Norge bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen i Europa.

– Det er mange årsaker til at det er lite antibiotikaresistens i norskprodusert mat. Naturgitte forhold, vekten på forebygging av sykdom og oppretthold av god dyrevelferd, godt samarbeid mellom kunnskapsmiljøer, næring og myndigheter og ikke minst kunnskapen om biosikkerhet hos den norske bonden har mye av æren for dette, sier administrerende direktør i Veterinærinstituttet, Gaute Lenvik.

Både Lenvik og avdelingsdirektør for smitte fra mat, vann og dyr, Line Vold, fra Folkehelseinstituttet, kommer på Mat og Landbruk 2018 for å gi oss en statusoppdatering på helse for både folk og dyr.

 

God dyrehelse kan bli norsk landbruks viktigste konkurransefortrinn i fremtiden. Foto: Nortura.

God dyrehelse gir forretningsmuligheter

Friske dyr er ikke bare bra for mennesker som skal spise maten. Vår unike dyrehelse gir oss også noen nye forretningsmuligheter.

Historien om Nortura og Biovotecs plaster laget av norske eggehinner er velkjent. Men, vet du hvorfor Biovotec valgte Nortura som samarbeidspartner?

En annen suksesshistorie fra norsk landbruk er Topigs Norsvins superpurke, TN70, som nå har erobret hele verden. Hvorfor valgte Topigs å samarbeide med Norsvin?

Både Biovotec og Topigs kommer for å dele sine tanker om dyrehelse og forretningsmuligheter på Mat og Landbruk 2018.

Ikke bare trygg, men også sunn mat!

Norske bønder jobber ikke bare for at maten de lager skal være trygg. De jobber også for at produktene de lager skal være sunne å spise.

Tine og Nortura har hatt flere prosjekter i løpet av de siste årene hvor de kutter salt, sukker og fett i produktene sine for at de skal bli enda sunnere.

Administerende direktører i både Tine og Nortura kommer på Mat og Landbruk 2018 for å snakke om hvordan bondens selskaper skal fortsette å levere på folkehelse.

– Nortura skal bidra til bedre folkehelse. De siste fire årene har vi spart befolkningen for 1250 tonn salt i våre produkter, tilsvarende 42 fullastede lastebiler. Vi jobber også gjennom avlsarbeid med å gjøre norske dyr magrere. Vår ambisjon er å systematisk gjøre produktene våre sunnere og spille på lag med kostholdanbefalingene, sier administrerende direktør i Nortura, Arne Kristian Kolberg.

Administerende direktør i Nortura, Arne Kristian Kolberg, kommer til Mat og Landbruk 2018 sammen med administrerende direktør i Tine, Hanne Refsholt, for å snakke om folkehelse. Foto: John Trygve Tollefsen.

Norsk landbruk er klimasmart landbruk

Norsk landbruk er allerede verdens mest klimasmarte landbruk med kombinasjonsku, effektiv produksjon og klimakraftfôr. Men, vi stopper ikke der!

Landbruket har satt i gang flere klimaprosjekter som vil bli presentert på Mat og Landbruk 2018.

– For at vi skal lykkes med ytterligere reduksjon av klimagassutslipp, er det viktig at norsk landbruk har et godt samarbeid med forskningsmiljøene, sier Hedstein.

Både NMBU og Sintef kommer på Mat og Landbruk 2018 for å dele sine tanker om hva forskningen kan bidra med.

Landbrukets Innovasjonscamp arrangeres for andre gang

Mat og Landbruk 2018 skal vi ikke bare snakke om grønne løsninger, vi skal også finne på noen!

Samtidig som konferansen foregår sitter det flere smarte folk fra teknologi-, landbruk- og forskningsmiljøer samlet på Landbrukets Innovasjonscamp.

– Vi tror at når mange smarte mennesker samles så blir de gode ideene til. Derfor setter vi av tid og rom til å starte en innovasjonsprosess rundt hvordan norsk landbruk kan bli enda mer bærekraftig, sier Hedstein.

Hva er Landbrukets Innovasjonscamp?

En innovasjonscamp er en 48 timers workshop der ulike mennesker med ulik fagbakgrunn kommer sammen for å finne en eller flere løsninger på et problem.

På Landbrukets Innovasjonscamp skal deltakerne komme opp med en løsning eller et produkt som bidrar inn i et grønnere og bærekraftig norsk landbruk.

Ideene som deltakerne kommer opp med skal pitches foran alle deltakerne på Mat og Landbruk 2018. De beste konseptene bli premiert med støtte fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd.

 

På Landbruket Innovasjonscamp samles det 30 smarte mennesker for å lage nye løsninger til landbruket. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Landbruket skaper verdiskaping over hele landet

Norsk Landbrukssamvirke har tatt initiativ til å gjennomføre en analyse av ringvirkningene som landbrukssamvirkene skaper i samfunnet. Dette kalles en ringvirkningsanalyse.

– Samvirkene er til for å styrke bondens og landets økonomi. Derfor er det viktig med kunnskap om hva slags påvirkning landbruket har på samfunnet og økonomien spesielt. Vi ønsker å dokumentere det økonomiske fotavtrykket til samvirkebedriftene, sier Hedstein.

Hvor mange arbeidsplasser skaper samvirkene?

En ringvirkningsanalyse synliggjør den samfunnsmessige verdiskapingen man skaper utover sin egen aktivitet. Det handler ikke bare om det som skjer i landbrukssamvirkene, men også om alt det som skjer rundt, fordi landbrukssamvirkene finnes.

Hvor mange arbeidsplasser skapes? Hva slags verdiskaping bidrar disse arbeidsplassene til? Utvikles det ny kunnskap gjennom forskning? Hva betyr det at samvirkene konsekvent sender overskuddet tilbake til distriktene der gårdene og ressursene er? Dette er noen av spørsmålene vi kan få svar på gjennom analysen.

Funnene av analysen vil bli presentert på Mat og Landbruk 2017 og overlevert til Mat- og landbruksministeren.

Hint: Ringvirkningene som landbrukssamvirkene skaper utover sin egen virksomhet er store!

Håper på å overbevise alle om å øke norsk matproduksjon

Ola Hedstein håper så mange som mulig vil ta turen til Ullevål den 16. januar 2018.

– Før konferansen er omme håper vi at fremtidsoptimismen er stor for norsk landbruk og at flere forstår hvorfor det er viktig at vi må øke norsk matproduksjon, avslutter Hedstein.

Meld deg på Mat og Landbruk og bli inspirert til å jobbe sammen med oss for en enda mer bærekraftig norsk matproduksjon!