Bioøkonomi

Oppdatert: 24.11.2016

Publisert: 30.11.2015

Uendelige muligheter for norsk landbruk i bioøkonomien

Foods of Norway Bioøkonomi Bioøkonomikua

I fremtiden kan kyr spise fôr fra tang og tare hvis forskningsprosjektet Foods of Norway lykkes. Det er en av flere muligheter som Norge har i bioøkonomien.

Oppdatert: 24.11.2016

Publisert: 30.11.2015

Norge er stappfullt av fornybare naturressurser. En grønn omstilling til bioøkonomi må basere seg på både blå og grønne verdikjeder. Regjeringens varslede bioøkonomistrategi bør derfor inneholde både landbruket, skogbruket og havbruket, mener administrerende direktør i Norsk landbrukssamvirke, Ola Hedstein. 

Regjeringen har gitt ministrene Sylvi Listhaug, Monica Mæland og Elisabeth Aspaker ansvaret for å utforme en Nasjonal bioøkonomistrategi. Strategien skal i følge regjeringen styrke fastlandsøkonomien, stimulere verdiskaping og sikre norske arbeidsplasser.

Er bioøkonomien ønsketenking?

Bioøkonomi er en økonomi som baserer produksjonen på fornybare og biologiske ressurser. Kritikerne stiller spørsmålstegn ved realitetene ved bioøkonomien.

Hedstein mener bioøkonomi er en helt nødvendig satsing for å få gjennomført det grønne skiftet og sier at norsk landbruk kan allerede vise til flere konkrete suksesser.

– 8 millioner. Det er antallet doser svinesæd som blir solgt hvert år gjennom det norske selskapet TopigsNorsvin til svineprodusenter over hele verden. Grisegener er lite kjent blant folk flest, og er kanskje ikke det første du tenker på med norsk landbruk. Internasjonalt høster det noreske avlsarbeidet ros og er anerkjent for å være av den høyeste kvalitet, sier Hedstein.

Et annet eksempel Hedstein trekker frem er motebransjens etterspørsel etter norske huder.

– Huder og skinn fra norske husdyr blir eksportert og brukt i dyre luksusmerkevarer.  I dag foretrekker produsenter som Prada, Cartier, Hugo Boss og Ferragamo huder fra norske kyr. Om lag 50 prosent av norske kuskinn går til luksusmarkedet, sier han.

Ned i havet, ut i skauen

Gjennom prosjektet «Foods of Norway» går en rekke forskningsinstitusjoner og næringslivaktører sammen for å forske på hvordan Norge kan erstatte fôrimport med norske fôrvarer.

– Alger fra havet kan brukes til å lage fôr til griser og kuer, gjær fra skogsmasse kan brukes i fiskefôret. Ressursene og mulighetene er mange, men de må utforskes, utvikles og kommersialiseres, sier Hedstein.

Les mer: Foods of Norway kan erstatte soya fra Brasil

– Norge har flere komparative fortrinn i framtidas internasjonale marked. Det burde være en selvfølge at landets næringspolitikk legger seg i selen for å utnytte disse mulighetene, slik som vi gjorde med oljen og vannkraften, sier direktøren.

Politikerne må følge opp festtalene

Hedstein mener økt tilgang på risikokapital er avgjørende for at Norge ikke skal bli hengende etter i det globale racet om teknologidrevet verdiskaping med utgangspunkt i tradisjonelle primærnæringer.

– Vi har flere ganger tatt til orde for etablering av nytt fond for risikokapital. De bondeeide samvirkeorganisasjonene har vært stabile og ivrige innovatører i 100 år. Det vil vi fortsette å være, på tvers av ressursgrunnlag, biomasse og grønt og blått. Men politikerne må ville det samme om dette skal bli virkelighet, sier han.

– Regjeringen har lovet å legge frem en nasjonal bioøkonomistrategi om kort tid. Det er bra og på høy tid. Finland fikk sin bioøkonomistrategi for flere år siden. Denne strategien må handle om hvilke fornybare naturressurser Norge har, og hvordan disse kan skape verdier som finansierer velferdsstaten i framtida, avslutter direktøren.