Bioøkonomi

Oppdatert: 19.06.2020

Publisert: 16.09.2019

Er biokull løsningen vi alle har ventet på?

Oppdatert: 19.06.2020

Publisert: 16.09.2019

Hvordan kan vi redusere klimagassutslipp fra landbruket, forbedre jordhelsen og samtidig øke produksjonen. Svaret er biokull!

Biokull er biomasse som varmes opp ved høye temperaturer uten oksygen. Resultatet ligner litt på kullet du bruker til å grille pølser på sommeren.

Flere tar nå til ordet for at bøndene bør pløye biokull ned i åkeren for å forbedre jordhelsen og samtidig redusere klimagassutslipp.

– Flere forskningsprosjekter viser at biokull kan ha mange positive effekter for norsk landbruk, sier fagsjef for forskning og innovasjon i Norsk Landbrukssamvirke, Åge Klepp.

Hør podcast med Åge Klepp og Knut Skinnes, prosjektleder i Norsk Biokullnettverk, for å lære mer om biokull.

Biokull bedrer jordhelsen og øker produksjonen

God jordhelse er viktig for at plantene skal vokse. Ved å tilsette biokull i husdyrgjødsel ser forskerne flere positive virkninger.

Biokull fungerer som en svamp som lagrer væske og næring som plantene trenger for å vokse, og fordeler det ut igjen i jorden over lang tid. Inne i det porøse kullet viser deg seg at flere mikroorganismer som har positive virkninger på jordhelsa liker seg.

– Flere forskningsprosjekter kan vise til økt produksjon på ca 5-10 prosent etter å ha tilsatt biokull i jorda. Det er bra om vi skal nå målet om økt matproduksjon, sier Klepp.

En annen viktig fordel med å tilsette biokull i husdyrgjødsel er at kan reduserer lukt.

– Driver man tett til bynære strøk kan mindre lukt være en stor fordel, sier Klepp.

Les mer: Biokullnettverk

Biokull reduserer utslipp

Jordbruket har forpliktet seg til å kutte 5 millioner CO2 ekvivalenter innen 2030. På lista over 30 klimatiltak står blant annet biokull.

Husdyrgjødsel inneholder mye nitrogen som igjen blir omdannet til klimagassen lystgass når det tilføres i jorda.

– Biokull har en spesiell evne til å binde nitrogen i jord og dermed kan det bidra til å redusere lystgassutslippene fra landbruket, forklarer Klepp.

Les mer: StandardBio

Ved å tilsette biokull i husdyrgjødsel ser forskerne flere positive virkninger. Foto: Aurora Hannisdal / Differ

Biokull kan brukes til fôr

Det pågår også flere forskingsprosjekter som undersøker om biokull kan redusere metanutslipp fra drøvtyggerne. TINE deltar nå i et forskningsprosjekt med blant annet NMBU hvor de som om dette er mulig.

– Forskerne tror at biokullet vil ta opp metangassen fra magen til kua og vil deretter havne i avføringen i stedet at det rapes ut som metan, sier Klepp.

Forskingsprosjekter i andre land kan også vise til at husdyra får bedre helse, fordøyelse og mindre gjødsellukt ved å tilsette biokull i fôret.

Les mer: Vil kua spise biokull?

Biokull er avansert karbonfangst og- lagringsteknologi

Teknologi for karbonfangst og lagring (CCS) har fått mye oppmerksomhet i klimadebatten, men det er kanskje et fåtall som tenker på biokull som CCS-teknologi, tror fagsjefen.

– Biokull består jo at biomasse som treflis, halm eller matavfall, altså karbon. Når det varmes opp under så høye temperaturer blir det motstandsdyktig mot biologisk nedbryting og dermed lagres det karbon i biokullet, forklarer Klepp.

Ved å pløye ned biokull i jorda kan karbonet ligge lagret i flere hundre år.

Biokull er nytt og utilgjengelig foreløpig

Til tross for mange mulige positive effekter ved bruk av biokull har bruken så langt latt vente på seg.

Fagsjefen tror årsaken kan være at biokull er nytt for mange og at produktet kanskje ikke er tilgjengelig for mange.

– Hvis Regjeringen mener alvor med å legge til rette for klimatiltak i landbruket så kan tiltak for økt bruk av biokull være en løsning. Men da må det satses på flere produksjonsanlegg og bonden må få betalt for karbonlagringen, avslutter fagsjefen.

Er du interessert i å lære mer om biokull så bli med på LandTek2019!

FAKTABOKS:

  • Biokull er et materiale som likner trekull
  • Biokull lages i en prosess som kalles pyrolyse. Biomasse varmes opp ved høy temperatur (>350 °C) uten oksygen.
  • Forskjellige typer biomasse, f.eks treflis, halm eller matavfall