Bioøkonomi04.07.2017

Fem trender som vil påvirke fremtiden til norsk landbruk

04.07.2017

81 Reaksjoner

Norsk landbruk vil stå overfor mange nye utfordringer og muligheter i årene som kommer. Norsk landbrukssamvirke har identifisert fem trender som vi tror vil påvirke norsk landbruk i framtida.

1. Klimaendringene vil få store konsekvenser for det globale landbruket

Allerede i dag kan vi merke at klimaet har endret seg. Forskerne forventer at endringene vil bli større og påvirke oss sterkere i fremtiden.

I enkelte deler av verden vil dyrkbar mark forsvinne og vann vil bli en enda knappere ressurs. I California har bøndene opplevd konsekvensene av global oppvarming i flere år.

Norge vil også rammes av klimaendringene. Norsk klimaservicesenter spår en temperaturøkning på 4,5 prosent, færre dager med snø, mer regn og 60 prosent økning i flomstørrelse i slutten av dette århundret, dersom klimagassutslippene ikke reduseres.

For norsk landbruk trenger ikke konsekvensene av klimaendringene til å bli så dramatiske som for flere av landene lenger sør.

Klimaendringene kan bety mer ekstremvær med vekslende perioder med tørke og økt nedbør. Samtidig kan klimaendringene gi oss lengre vekstsesonger og muligheter til å dyrke nye sorter. Rikelig tilgang på rent vann kan utvikle seg til å bli et viktig konkurransefortrinn for norsk landbruk.

Les mer: Økte temperaturer kan flytte matproduksjonen nordover

Vingård fra Sussex i England

Bildet er fra en vingård i Sussex i England. Kanskje vil klimaet bli varmt nok til at vi kan dyrke vin også i Norge i fremtiden? Foto: iStock

2. Markedene endrer seg mot «skyldfri» mat og produkter

Flere forbrukerrapporter peker på at forbrukerne i større grad vil foretrekke produkter som er trygge, sunne og bærekraftige, uten tilsetningsstoffer og medisiner. SIFO kaller denne typen produkter for «skyldfri» mat.

Maten skal være bra for helsen, samfunnet, klimaet, arbeiderne som lager den og dyrene maten lages av. Norsk matproduksjon er allerede ledende på alle punkter.

Norsk landbruk har lite utfordringer med dyresykdommer, antibiotikaforbruk og -resistens sammenlignet med andre land. Dette vil gi norsk landbruk et konkurransefortrinn mot land som produserer billig mat, men også lite bærekraftig.

3. Ny teknologi vil dramatisk endre norsk landbruk

Ny teknologi har revolusjonert media-, bank-, hotell- og taxinæringen. Også landbruket vil oppleve store forandringer i møte med ny teknologi. Allerede nå ser vi konturene av teknologiutviklingen som vil effektivisere og endre landbruket.

En gruppe studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har utviklet landbruksroboten Thorvald. Thorvald kan pløye, gjødsle, så, luke og høste helt av seg selv, 24 timer i døgnet. I tillegg er den fossilfri og veier kun en brøkdel av det traktoren gjør.

Landbruksroboter vil gi større avlinger, redusere kostnader, og sørge for mer effektiv tidsbruk for bonden. Samtidig vil klimagassutslipp både i form av fossile utslipp og lystgass kunne reduseres.

Ny teknologi vil også muliggjøre nye produksjonsmetoder og produkter. I tillegg til dagens dyrkningsmuligheter vil det i fremtiden være mulig å benytte teknikker som vertikal og urban produksjon. Et framtidsscenario kan være å dyrke salat over 7 etasjer inne i en skyskraper, midt i Oslo sentrum.

Les mer: 5 teknologier som vil dramatisk endre norsk landbruk i fremtiden

Landbruksroboten Thorvald kan pløye, gjødsle, så, luke og høste helt av seg selv, 24 timer i døgnet. Foto: Aleksander Andersen

4. Produktutvikling og innovasjon

Ny teknologi vil ikke bare effektivisere landbruket og redusere klimagassutslipp, men vil også være premissgiver for mange nye produkter produsert på nye måter, og med helt andre ingredienser enn de vi bruker i dag.

Ny teknologi for bioprossesering gjør det mulig å bearbeide materiale fra skog, jord og hav til mat, dyrefôr, kosmetikk eller farmasiprodukter.

Tilgjengelig areal og klimatiske forutsetninger legger i dag begrensninger på muligheten til å dyrke proteinrikt fôr i Norge. Forskningsprosjektet Foods of Norway jobber med en ny teknologi som gjør det mulig å bearbeide biologisk materiale som fra skog, gress, alger, tang og tare til proteinrikt dyrefôr.

Vegetabilske alternativer til egg, melk og kjøtt vil være tilgjengelig. Laboratoriedyrket kjøtt, melkeprotein og egg er allerede fremstilt, og vil kunne kommersialiseres om forbrukerne er villige til å betale for det.

Les mer: Foods of Norway skal erstatte soya fra Brasil

5. Sirkulærøkonomi

I 2050 vil ikke ordet «avfall» eksistere i norsk landbruks vokabular. Knapphet på ressursene vil føre til mer gjenbruk og resirkulering. Vi tror også forbrukerne vil etterspørre produkter basert på fornybare og godt forvaltede ressurser.

Norsk landbruk har allerede flere gode prosjekter å vise til når det gjelder utnyttelse av det vi tidligere kalte avfall. På grunn av fortrinn som dyrehelse, rene produkter og lav antibiotikabruk, er restråstoff fra norsk landbruk attraktivt for flere industrier, blant annet farmasiindustrien.

Farmasiselskapet Biovotec har brukt eggehinne til å utvikle avanserte bandasjer for kroniske sår. Fravær av salmonella i norsk kyllingproduksjon har gjort det mulig for selskapet å utvikle et plaster som kan utkonkurrere dagens produkter på pris.

Biovotec anslår at markedet for et slikt plaster kan være mellom to og fire milliarder dollar.

Les mer: På tide å tenke i sirkler