Bioøkonomi

Oppdatert: 13.11.2019

Publisert: 12.11.2019

FNs klimarapport viser hvorfor vi må øke norsk matproduksjon

Oppdatert: 13.11.2019

Publisert: 12.11.2019

Nylig kom FNs klimapanel med en spesialrapport om klimaendringer og landarealer. - Rapporten tydeliggjør at arealbruk bidrar til både utslipp og opptak av CO2. I et endret klima blir norske arealer viktigere for matsikkerheten, sier Spesialrådgiver i NIBIO, Arne Bardalen.

Aldri før har vi mennesker påvirket jorda så mye som i dag. Hele 70 prosent av jordas isfrie landområder påvirkes direkte av menneskelig aktivitet. Det fører til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold.

Lenke til rapporten: FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer og landarealer

– Rapporten er viktig fordi den setter klimautslipp, matsikkerhet, bruk av landarealer, og økosystemer i sammenheng på en måte som ikke er gjort tidligere, sier Bardalen.

Utfordringene må løses på norsk

Klimapanelet har sett på verden under ett, men understreker at alle land må finne løsninger på utfordringene ut fra sine naturgitte forutsetninger.

– Vi må forstå hva denne kunnskapen betyr ut fra norsk natur og samfunn. Vi har noen naturgitte forhold som vi kan utnytte enda bedre, sier Bardalen.

Lytt på podcastepisoden om spesialrapporten:

Bærekraftig arealforvaltning er viktig for å redusere klimagassutslippene

Rapportforfatterne har vurdert hva som må til for å hindre at temperaturen på jorda ikke øker mer enn 1,5 grader.

Planting av ny skog, hindre avskoging og øke bruken av bioenergi er viktige tiltak.

– Rapporten vektlegger også behovet for å redusere avlingstap og matsvinn, effektivisere matproduksjonen, endre diettsammensetting, og øke karboninnhold i jord, sier spesialrådgiveren.

Verdens produktive landareal minker

Rapporten peker også på at jordas landareal er en knapp og ikke-fornybar ressurs. Det har store konsekvenser for verdens matsikkerhet.

– Verdens produktive landareal er ikke konstant  – det minker! Rapporten dokumenterer effekten av tapet av jordsmonn ved erosjon, vannmangel og klimaendringer, sier Bardalen. I 2015 bodde 500 millioner mennesker i områder som gjennomgår forørkning.

– Klimaendringene vil forsterke dette. Områder rundt ekvator vil også bli utsatt for mer skogbrann og tropiske strøk vil bli utsatt for nedgang i avlinger. Hyppigere ekstremvær forventes å gjøre tilgangen på mat ustabil, sier Bardalen.

Jordas landareal er en ikke-fornybar ressurs og det har store konsekvenser for verdens matsikkerhet. Foto: Differ

Ta vare på matjorda

I dag importerer vi i Norge 60 prosent av all maten vi spiser. Det betyr at også vi vil merke det hvis tilgangen på mat på verdensmarkedene minker.

– Rapporten sier at vi må ta slutte å «Stopp arealekspensjon». Klimaendringene forsterker behovet for jordvern i Norge. Vi må ta vare på de beste arealene til jordbruksproduksjon for å unngå negative konsekvenser av klimaendringene, sier Bardalen. I Norge og de andre nordlige landene er vi lite utsatt for de store negative konsekvensene som jordforringelse og vannknapphet.

– I et endret klima blir derfor arealer i Norge enda viktigere for matsikkerhet, sier Bardalen.

Norge bør produsere mer mat

Spesialrådgiveren mener rapporten viser at land som Norge i større grad må bidra til økt matproduksjon.

Norge har bare tre prosent dyrka jord, men omlag 45 prosent av landarealet er utmark som kan brukes til beite. Kun 35 prosent av dette blir i dag brukt til beiting.

– Beiting i Norge fører ikke til klimagassutslipp som følge av arealendringer og avskoging. Beiting i Norge er derimot positivt for karboninnhold i jorda, bevaring av naturmangfold, økt albedo og økosystemer, sier han.

Globalt går 70 prosent av verdens ferskvann til vanning i jordbruket. I Norge derimot er det lite konkurranse mellom bruk av vann til jordbruksformål og andre formål.

– Norsk husdyrproduksjon som utnytter vann, gras og beiter i skog og fjellområder har derfor særskilte fortrinn som vi må bygge opp, sier Bardalen.

Les mer: Økt beite er smart arealbruk

Trenger ny og bedre politikk

Bardalen etterlyser nå større helhetstenking i politikken.

– Kampen om arealene trenger en bedre sammenheng i hvordan vi forvalter arealer i politikken. Vi må se på tvers av sektorer for å løse problemene. Vi kan ikke ha ulike politikkområder som opererer uavhengig av hverandre, sier han.

Arealbruk er ikke bare viktig for klimagassreduksjon og matproduksjon. Store mengder biomasse må også til når biologiske ressurser skal erstatte fossil energi og råstoffer.

– Norge kan svare på rapporten ved å utvikle en bedre integrert politikk, legge mer vekt på utvikling av jord og skogbruk som utnyttbare fortrinn og beskytter grunnlaget for produksjon av mat og biomasse i Norge, avslutter han.

FAKTABOKS OM FNS KLIMAPANEL:

  • Etablert i 1988 av verdens meteorologiorganisasjon og FNs miljøprogram.
  • Klimapanelet har i dag 195 medlemsland