Bioøkonomi

Oppdatert: 10.03.2020

Publisert: 12.06.2019

Geno vil avle frem melkekyr med lavere metangassutslipp

Nå forsker Geno på om det er mulig å inkludere metanutslipp i avlsmålene til Norsk Rødt Fe. Foto: TINE/Ole Martien Buene

Oppdatert: 10.03.2020

Publisert: 12.06.2019

Landbruket jakter nå på flere måter å redusere sine klimagassutslipp. Et av tiltakene er å avle på melkekyr som slipper ut mindre metan. Det kan ha flere positive effekter enn bare klimakutt.

Avlselskapet Geno har i nesten 100 år jobbet med å avle frem verdens beste ku, Norsk Rødt Fe.

Alvsmålene for Norsk Rødt Fe har i stor grad handlet om å avle frem ei ku som produserer godt med kjøtt og melk, som er fruktbar og har en god helse. Nå forsker Geno på om det også er mulig å inkludere metanutslipp i avlsmålene til Norsk Rødt Fe.

– Ved å måle utslipp på individnivå og beregne avlsverdier på dyrene kan vi plukke ut neste generasjon kyr basert på dette. Over tid vil dermed hele populasjonen bli mer klimavennlig, sier prosjektleder for Genos metanprosjekt, Sverre Lang Ree.

Metanutslipp kommer fra kuas fordøyelsessystem

Landbruket står for ca 8 prosent av Norges totale utslipp. Omtrent halvparten av dette er metanutslipp fra drøvtyggerne.

Metangassen kommer naturlig fra kuas fordøyelsessystem.

– Gassen stammer fra nedbryting av cellulose og mikrobefermenteringen i vomma. I denne prosessen dannes et overskudd av hydrogen som må fjernes fra vomma. Hydrogenet reagerer med CO2 og omdannes til metan som pustes eller rapes ut, forklarer Lang Ree.

En mulig bieffekt av redusert metanutslipp kan være bedre fôrutnyttelse. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Metan er energi på avveie

For Geno har reduksjon av metan flere positive effekter enn bare reduksjon av klimagassutslipp.

– Metan er en energirik gass og utslipp er egentlig energi på avveie og kan utgjøre en tapsprosent på så mye som 5–8 prosent av bruttoenergien i fôret, sier Lang Ree.

Lang Ree tror derfor at hvis de klarer å redusere utslippene av metan så kan en bieffekt være at kua klarer å utnytte næringa i fôret enda bedre.

– Dersom vi gjennom å redusere utslippet av metan fra fordøyelsen, reduserer vi samtidig tapet av energi fra fôret og det betyr vi forbedrer fôrutnyttelsen, sier han.

Økonomisk lønnsomt å være klimasmart

Lang Ree mener at å redusere metanutslippene kan dermed gjøre det økonomisk lønnsomt å være klimasmart.

– Fôr er den største variable kostnaden i mjølkeproduksjonen. Hvis vi i et tenkt tilfelle klarer å øke fôreffektiviteten med én prosentenhet på NRF melkekyr, betyr dette en samlet redusert kostnad for mjølkeprodusentene i Norge på rundt 30 millioner pr. år, sier han.

Prosjektlederen mener det er viktig å holde kontroll på alle egenskaper og innsatsfaktorer i arbeidet med å på metanutslipp.

– Det er viktig å sikre at vi øker effektiviteten på grovfôrutnyttelsen og ikke ender opp med å fôre enda mer importert kraftfôr. Det er i stor grad beite og grovfôr som er den bærekraftige fôrressursen i Norge, avslutter han.