Bioøkonomi

Oppdatert: 08.07.2020

Publisert: 04.07.2020

Gjengroing av utmarka er et miljøproblem

Når færre dyr går på beite i utmark så gror terrenget igjen. Det er ikke bra for det biologiske mangfoldet i Norge. Foto: iStock

Oppdatert: 08.07.2020

Publisert: 04.07.2020

I de siste 50 årene har bruken av utmarksbeite blitt kraftig redusert. Det fører med seg større problemer enn færre postkortmotiv.

– Når kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blomstene, sier Maja Aarønæs fra Sabima.

Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av biologisk mangfold.

– Gjengroing, intensivering og sentralisering av landbruket er hovedårsaken til at mange insekter, som humler og andre bier, er på rødlista over trua arter i dag, sier Aarønæs.

Les mer: Færre dyr på beite vil få store negative konsekvenser

Maja Aarønæs fra Sabima er bekymret for tap av biologisk mangfold i Norge. Foto: Sabima

Kulturlandskapet er formet gjennom flere tusen år

Kulturlandskap er en landskapstype som er formet av menneskelig påvirkning gjennom husdyrproduksjon.

I flere tusen år har beitedyr holdt veksten av busker, kratt og trær nede og gitt blomster som insekter er helt avhengig av gode vekstforhold.

I de siste 50 årene har strukturendringer i landbruket ført til en kraftig reduksjon i seterdrift og bruken av utmarksbeite.

– Nå er det bare 1000 støler igjen, mens vi ved inngangen til 1900-tallet hadde 100.000 i drift. Vi har ingen flere å miste, sier Aarønæs.

Les mer: Et aktivt jordbruk er viktig for kulturlandskapene i Norden

Biologisk mangfold reduseres med endret bruk

Når bruken av områder endres, enten ved at det gror igjen eller gjødsles for å øke produksjonen, reduseres det biologiske mangfoldet.

– Mange arter tåler ikke intensiv gjødsling, sier Aarønæs.

Aarønæs forklarer også mange av plantene kan være tilpasset stølsnaturen på ulike vis.

– De kan ha spesielt lavt vekstpunkt, slik at de tåler hard beiting, som de fleste gras-slagene. De kan blomstre tidlig, og dermed rekke å sette frø før beiting og slått setter inn. Eller de kan formere seg vegetativt, og dermed tåle at få av frøene rekker å modne, slik mange av starrartene gjør, forklarer hun.

Les mer: Landbruket er viktig for norsk reiseliv

1972-2008. Herrvasstøylen, Tokke kommune, Telemark. Foto: Kjetil Vistad & Oskar Puschmann.

Hundrevis av arter er truet

Over 500 arter er truet i kulturlandskapene våre i dag.

Kulturlandskap som slåttemark, beitemark og kystlynghei er blant Norges mest trua naturtyper.

– Om vi ikke snur utviklingen og satser på egne ressurser og små og mellomstore bruk vil det true mange verdifulle naturtyper og livsgrunnlaget til mange arter, som de ville pollinatorene som vi er avhengig av for pollinering av frukt, grønnsaker og bær.

Les mer: 2 millioner sau og lam passer på norsk natur i sommer

Fremtidens matproduksjon

Eksempler på kulturlandskapsarter som sliter er den vakre vipa og sanglerka med sin karakteristiske sang.

– Dersom vi skal kunne oppleve disse artene i norsk natur fremover kan vi ikke bare tenke høyest mulig ytelse per arealenhet. En mer ekstensiv kjøtt- og mjølkeproduksjon med beiteressurser som en viktigere innsatsfaktor og mer ekstensiv drift vil gjøre oss mer selvforsynte og bidra til å bevare kulturlandskapet, sier Aarønæs.

Men hun understreker at samfunnet må støtte opp om en dreining i den retningen slik at lønnsomheten for bonden ikke blir dårligere.

– For samfunnet vil likevel den totale lønnsomheten være god, fordi man også får samfunnsgoder som ivaretakelse av det artsrike kulturlandskapet samt lokal matsikkerhet og forsyningssikkerhet, avslutter Aarønæs.

Bildekollasjen over er hentet fra Rurale Refleksjonar tema: Kulturlandskap 2014.