Bioøkonomi

Oppdatert: 30.08.2019

Publisert: 26.06.2018

Gjengroing av utmarka er et miljøproblem

Ved inngangen til 1900-tallet var 100.000 setre i drift i Norge. Nå er det bare 900 igjen. Foto: iStock

Oppdatert: 30.08.2019

Publisert: 26.06.2018

I de siste 50 årene har bruken av utmarksbeite blitt kraftig redusert. Det fører med seg større problemer enn færre postkortmotiv.

– Når kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blomstene, sier Ragna Kronstad fra Sabima.

Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av biologisk mangfold.

– Gjengroing, intensivering og sentralisering av landbruket er hovedårsaken til at mange insekter, som humler og andre bier er rødlista i dag, sier Kronstad.

Kulturlandskapet er formet gjennom flere tusen år

Kulturlandskap er en landskapstype som helt eller delvis er formet av menneskelig påvirkning.

I flere tusen år har beitedyr holdt veksten av busk, kratt og tre nede og gitt blomster og gras som insekter er helt avhengig av gode vekstforhold.

I de siste 50 årene har strukturendringer i landbruket ført til en kraftig reduksjon i seterdrift og bruken av utmarksbeite.

– Nå er det bare 900 støler igjen, mens vi ved inngangen til 1900-tallet hadde 100.000 i drift. Vi har ingen flere å miste, sier Kronstad.

Disse bildene av Herrvasstøylen i Telemark tatt i henholdsvis 1972 og 2008 viser tydelig hvordan skogen fortrenger kulturlandskapet når beitedyra blir borte. Foto: Kjetil Vistad & Oskar Pusch

Biologisk mangfold reduseres med endret bruk

Når bruken av områder endres, enten ved at det gror igjen eller gjødsles for å øke produksjonen, reduseres det biologiske mangfoldet.

– Mange arter tåler ikke intensiv gjødsling, sier Kronstad.

Kronstad forklarer også mange av plantene kan være tilpasset stølsnaturen på ulike vis.

– De kan ha spesielt lavt vekstpunkt, slik at de tåler hard beiting, som de fleste gras-slagene. De kan blomstre tidlig, og dermed rekke å sette frø før beiting og slått setter inn. Eller de kan formere seg vegetativt, og dermed tåle at få av frøene rekker å modne fram, slik mange av starrartene gjør, forklarer hun.

Hundrevis av arter er truet

Over 500 arter er truet i kulturlandskapene våre i dag.

Kulturlandskap som slåttemark, beitemark og kystlynghei er blant Norges mest trua naturtyper.

– Om vi ikke snur utviklingen og satser på egne ressurser og små og mellomstore bruk vil det true mange verdifulle naturtyper og livsbetingelsene til mange ville pollinatorer som vi er avhengig av. Dette påvirker igjen smågnagere, og fugleliv, sier Kronstad.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din