Bioøkonomi

Publisert: 02.03.2018

Er gress nøkkelen til mer bærekraftig svineproduksjon?

En glad gris i fjøset

Grisen kan ikke fordøye gress sånn som en drøvtygger kan. Foto: Nortura

Publisert: 02.03.2018

I høst har noen heldige griser på Stange i Hedmark fått smake noe nytt: Norsk gressjuice!

– Hvis vi kan produsere grasprotein til grisen direkte på gården får vi et kortreist kraftfôr og målet er økt bærekraft i svineproduksjonen, sier forsker i Norsvin, Eli Gjerlaug Enger.

Gress inneholder mange verdifulle næringsstoffer

Gress inneholder mange verdifulle næringsstoffer som proteiner, vitaminer, mineraler og gunstige Omega-3 fettsyrer.

Problemet har vært at gress er vanskelig for mange dyr å fordøye, med mindre de har fire mager som ku, sau og geit.

Nå er det testet ut en ny produksjonsmetode som gjør at også grisen kan nyttegjøre deg gresset bedre.

Gresset presses gjennom en stor juicepresser

På gården til forsøksgrisene på Stange ble det sommeren 2017 installert et bioraffinieri.

Raffineriet består av en stor presse som skiller ut gress-saft fra trevlene i gresset.

– Det fungerer litt som en kjempestor juicepresse, sier Gjerlaug Enger.

Gress-saft inneholder mye god næring. Foto: iStock

Gress-saften komplementerer norsk korn

Ut av pressen kommer det en fast fibermasse og en irrgrønn gress-saft.

– I saften finner man de næringsrike stoffene som grisen trenger, og disse næringsstoffene komplementerer norsk korn på en utmerket måte. Restene er meget godt drøvtyggerfôr, sier Gjerlaug Enger.

Proteiner er en utfordring å dyrke i Norge

Norsvin har som mål å øke norskandelen i grisefôret fra 70 til nærmere 100 prosent innen få år. Utfordringen frem til nå har vært tilgangen på norske proteiner.

– I målet om å få et helnorsk svinefôr er protein en stor utfordring. Det er få proteinvekster som kan dyrkes i Norge, sier Gjerlaug Enger.

Gress inneholder mye protein

Det store unntaket er gress. To tredjedeler av Norges dyrka mark er uegnet til annen planteproduksjon enn nettopp gress.

– Sammenlignet med norske avlinger med korn, oljefrø og belgvekster, gir gras en betydelig større proteinavling, sier hun.

Husdyra våre bør også spise kortreist

Mange forbrukere er opptatt av å spise lokal og kortreist mat selv, men få tenker over hvor maten til dyrene vi spiser kommer fra.

– Når vi kan produsere grasprotein til grisen på gården får vi et mer kortreist kraftfôr, som kan bidra til økt bærekraft i svineproduksjon, sier Gjerlaug Enger.

Norsk fôr vil øke selvforsyningsgraden

Et hundre prosent norsk grisefôr vil også øke selvforsyningsgraden til norsk landbruk, mener forskeren.

– En del av prosjektaktivitetene består av en bærekraftsanalyse, der norskprodusert gressjuice sammenlignes med importerte proteinråvarer, sier hun.

Les mer: Hva er egentlig selvforsyning?

Gress til gris er vinn-vinn-vinn

Norsvin har planer om å utvide forskningsprosjektet sammen med NIBIO, men mener de allerede nå kan vise til gode resultater.

– I tillegg til positive effekter på grisen, ser også foreløpige resultater svært lovende ut for ytelsen til drøvtyggere, som får pressresten, sier Gjerlaug Enger.

Hvis Norsvin lykkes kan resultatet bli sunnere kjøttprodukter, mer bærekraftig matproduksjon og økt selvforsyningsgrad. Både grisen og kua kan få et bedre fôr.

– Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon, avslutter forskeren.

Fakta om gress-saft prosjektet

  • Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge, og lokale samarbeidspartnerne er Norsvin, Felleskjøpet, Nortura, NIBIO, Miljøfôr Norge og Hedmark Kunnskapspark AS ved BioSmia.

     

  • Gründer er Wout Mutsaers, tidligere rådgiver på gris ved Norsk Landbruksrådgiving Innlandet, og nå ansatt ved Løten Mølle.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din