Bioøkonomi

Oppdatert: 15.10.2018

Publisert: 12.10.2018

Helly Hansen vil resirkulere norsk ull

Foto: iStock

Helly Hansen, SINTEF og Norilia har nå gått sammen i et forskningsprosjekt for å se om det er mulig å omdanne ull med lav kvalitet til et materiale med høy verdi.

Oppdatert: 15.10.2018

Publisert: 12.10.2018

Tekstilindustrien bidrar til mye overforbruk og forurensing. Med resirkulert norsk ull ønsker Helly Hansen å bli mer bærekraftig.

Norsk ull er en av verdens reneste fibre, med lav bruk av sprøytemidler og medisiner i produksjonen.

Helly Hansen, SINTEF og Norilia har nå gått sammen i et forskningsprosjekt for å se om det er mulig å omdanne ull med lav kvalitet til et materiale med høy verdi.

– Vi i Helly Hansen har lenge vært fasinert av ull og ullas høyteknologiske egenskaper. Vi ville derfor se om vi kunne utnytte denne ressursen enda bedre. All ull brukes, men noe av den norske ulla har ikke god nok kvalitet til at den kan brukes til klær i dag, sier Rebecca Johannsson i Helly Hansen.

Klesindustrien forurenser mest i verden

Bakgrunnen for forskningsprosjektet er at klesindustrien er en av verdens mest forurensede industri der omsettingen av produkter og materialer bare øker og øker.

– Det høye forbruket er ikke bærekraftig og vi trenger en forandring der vi utvikler prosesser og systemer som hindrer avfall fra produkter og som gjenvinner produkter, forteller Johannsson.

Derfor startet Helly Hansen i 2016 å se på hvilke materialer som kunne brukes for å møte dette behovet, og de kontaktet Norilia og SINTEF.

Ull er et fascinerende og bærekraftig materiale

SINTEF har nå lykkes i å få ut ekstraktet keratin fra ulla som de kan forme til membran. For et par uker siden lyktes de til å forme en tråd som kan brukes i tekstilproduksjon.

– Vi kommer nå til å fokusere på å utvikle tråden sammen med SINTEF og et tekstilinstitutt. Vi håper å kunne vise frem det første produktet av re-generert ull neste år, men det går nok noen år før vi har den i vår kolleksjon, sier Johannsson.

SINTEF har nå lykkes i å få ut ekstraktet keratin fra ulla som de kan forme til en tråd som kan brukes i tekstilproduksjon. Foto: SINTEF

Vi må bruke de ressursene vi har

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, mener ull-prosjektet til SINTEF er et godt eksempel på mulighetene i bioøkonomien.

– I bioøkonomien handler det om å ta et råstoff med lav verdi og omdannede det til et råstoff med høy verdi, sier han.

I bioøkonomien vil ingen ressurser blir kastet, men bli brukt på nye måter i en evig runddans.

– For å lykkes i bioøkonomien er vi avhengige av ny kunnskap og teknologi. Slike prosjekter initiert av Helly Hansen er dermed helt avgjørende, sier Hedstein.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din