Bioøkonomi

Oppdatert: 30.08.2019

Publisert: 13.04.2018

Hva er egentlig genredigering?

De fleste genredigerings-metoder bruker enzymer (aktive proteiner) til å «klippe» i DNA-tråder. Foto: iStock

Oppdatert: 30.08.2019

Publisert: 13.04.2018

Mange snakker om «genredigering» eller «genmodifisering». Men, hva er det egentlig?

Genene våre er «oppskriften» på hvordan egenskapene våre kan utarte seg (under miljø-påvirkning). Vi har for eksempel gener som angir øyefarge, høyde og bestemmer hvilke sykdommer vi er utsatt for. Genene ligger etter hverandre som koder i vårt DNA.

Gamle, eller tradisjonelle, genmodifiseringsmetoder har basert seg på å sette nye, hele gener inn i DNA-tråden til en organisme på en mer eller mindre tilfeldig plass.

I senere tid har man imidlertid utviklet nye metoder som er langt mer presise. Det er disse som går under navnet «genredigering».

Landbruk.no forklarer: Hva er egentlig genredigering?

Les mer: Nye genteknologier kan få stor betydning for norsk landbruk

Klipp og lim med gener

Genredigering er en fellesnevner på flere ulike metoder. De fleste av dem bruker enzymer (aktive proteiner) til å «klippe» i DNA-tråder.

På den måten kan man kutte en DNA-tråd for å fjerne, bytte ut eller legge til gener.

Genredigering er spesielt nyttig når man ønsker å få frem egenskaper som ikke er mulig via tradisjonell avl. For eksempel kan man klippe bort et sykdomsgen og bytte det ut med et friskt gen.

Les mer: Kan poteten bli fri for tørråte ved hjelp av nye genredigeringsmetoder?

Genredigering gir større muligheter enn tradisjonell avl

Et eksempel er hvete som er resistent mot plantesykdommen meldugg.

Forskere har lyktes i å lage melduggresistent hvete ved å inaktivere et gen som gjør hveten sårbar for sykdommen.

Det inaktive genet er en type mutasjon som ikke er funnet naturlig og dermed ikke kan fremskaffes gjennom tradisjonelt avlsarbeid.

CRISPR kan gi sykdomsresistente dyr

Den kanskje mest omtalte genredigerings-metoden kalles CRISPR og skiller seg fra andre metoder ved å være svært enkelt og rimelig i bruk.

Teknologien ble utviklet i 2012 og har siden den gang fått stor innvirkning innen bioteknologisk forskning.

Ved hjelp av CRISPR er det mulig å utvikle planter og dyr med nye, ønskede egenskaper i landbruket.

For eksempel er metoden brukt av forskere til å lage gris som er resistente mot den problematiske virussykdommen PRRS som tar livet av mange griser over hele verden.

Genredigerings-metoden CRISPR skiller seg ut ved å være enkel, billig og presis. Foto: iStock

Studie om mutasjoner trukket tilbake

CRISPR har fått kritikk fra flere hold. I en studie publisert i 2017 fant man tusenvis av utilsiktede mutasjoner hos mus behandlet med CRISPR. Resultatet ble et skudd i baugen for CRISPR-tilhengere verden over.

Nylig ble studien imidlertid blitt trukket tilbake av det samme tidsskriftet som først publiserte den.

Teamet bak det originale forskningsarbeidet er nå i gang med oppfølgingsstudier for å innhente mer kunnskap av bedre kvalitet om teknologien.

Genredigering brukes ikke i Norge ennå

Genredigering er ennå ikke tatt i bruk i Norge utenfor laboratoriene.

Havforskningsinstituttet har imidlertid lykkes i å lage en steril laks gjennom forsøk ved bruk av CRISPR, og de ønsker også å forske fram laks som er resistente mot virussykdommer og lakselus.

Norsk landbruks forskningsprosjekt GENEinnovate skal også se på hvordan man kan bruke CRISPR til å avle frem griser uten rånesmak.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din