I landbruket snakker vi mye om grovfôr, men begrepet er langt fra noe alle forstår. Hva er egentlig grovfôr?
Maten husdyrene våre spiser kan deles inn i to hovedkategorier: kraftfôr og grovfôr.
Mens kraftfôr er satt sammen på en slik måte at dyrene får sine nødvendige næringsstoffer på en svært effektiv måte, er grovfôr betegnelsen som brukes på mindre energirikt fôr.
Kua har et unikt fordøyelsessystem
Grovfôret til norske dyr består i hovedsak av gress, men kan også inkludere andre grønne vekster som halm, poteter eller kålrot.
De fleste husdyr har en rasjon bestående av både kraftfôr og grovfôr. Men, sau, ku og geit spiser mye grovfôr fordi de har et fordøyelsessystem spesielt designet til å bryte ned gress.
Les mer: Slik fungerer kuas fire flotte magiske mager
Grovfôr har flere former
Gress som grovfôr kan enten komme direkte fra beite eller i konservert form.
Konservering av gress er nødvendig for å ha nok fôr i løpet av vinteren, eller i perioder hvor beite ikke er tilgjengelig.
Prinsippene som brukes er i stor grad de samme som ved konservering av mat vi mennesker spiser.

Grovfôr er en viktig del av kostholdet til drøvtyggere. Foto: Julie Linde Lillesæter
Et godt surfôr er krevende å lage
Rundballer er en måte å konservere gresset på, og stabling av gress i silo er en annen. Begge metodene lager såkalt «surfôr».
Surfôr er gress konservert ved hjelp av en luftfri gjæringsprosess. Ved å tilsette ulike ensileringsmidler, eksempelvis syre, sikrer man bedre kontroll på gjæringen og bevarer næringen i gresset bedre.
Konserveringsprosessen er faktisk ganske avansert, og det krever mye tid og kunnskap for å få til et godt surfôr.
I gresslandet Norge er grovfôr en viktig ressurs
I Norge har vi lite dyrket mark, men svært mye beiteareal. I tillegg er mye av den dyrkede jorda bare egnet til å dyrke gress. Dette betyr at i Norge er vi avhengige av husdyrene for å produsere nok mat.
Grovfôret som benyttes i norsk melke- og kjøttproduksjon har i dag en samlet verdi på 10 milliarder kroner.
Beregninger fra NIBIO viser at 45 prosent av Norge kan brukes til beite, men under halvparten av dette utnyttes i dag. Mulighetene for å øke verdiskapingen med utgangspunkt i landets gressressurser er med andre ord store.
Fakta om grovfôr
- Grovfôr er mat til dyr som har lavt energiinnhold, i motsetning til kraftfôr som har høyt energiinnhold
- Grovfôr er som regel gress i ulike former: konservert på ulike måter eller direkte fra beite
- Konservering av gress foregår i hovedsak på to måter: ved tørking (høy) eller ved å pakke i rundball/silo (surfôr)
- Grovfôr kan også bestå av andre grønnfôrvekster, halm, poteter, kålrot etc.
- Grovfôret i norsk melke- og kjøttproduksjon har en samlet verdi på 10 milliarder kroner