Norges selvforsyningsgrad er omtrent 50 prosent, mens dekningsgraden er opp mot 90 prosent. Hva er egentlig forskjellen? Og sier tallene egentlig noe som helst om matsikkerheten?
Vi benytter i hovedsak to begreper for å beskrive hvor mye av maten vi spiser som vi har produsert selv: selvforsyningsgrad og dekningsgrad.
Disse beskriver på forskjellig måte hvor stor andel av det norske forbruket av mat som produseres i Norge, og begge måles i energi.
Selvforsyningsgrad – Hvor mye norsk mat spiser vi?
Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av matvareforbruket som kommer fra norsk produksjon av jordbruksprodukter og fisk. De siste årene har selvforsyningsgraden ligget i underkant av 50 prosent.
Store deler av fiskeproduksjonen i Norge eksporteres, og inngår dermed ikke i selvforsyningsgraden.
Dekningsgrad – Hvor mye norsk mat kunne vi ha spist?
Dekningsgraden er et mål på hvor mye mat et land faktisk produserer, som en andel av det energiforbruket landet har. Dekningsgraden i Norge er omtrent 90 prosent.
I Norges tilfelle er det i hovedsak fisk som bidrar til den store forskjellen mellom selvforsyningsgraden og dekningsgraden.
Produsert på norsk jord av norsk fôr
I tillegg til selvforsyningsgrad og dekningsgrad, snakkes det også om selvforsyningsgrad basert på norske fôrressurser.
Dersom man bare inkluderer maten som er produsert på norsk fôr, synker selvforsyningsgraden til omtrent 40 prosent.
Hva sier selvforsyningsgrad egentlig om matsikkerheten?
Verken selvforsyningsgrad eller dekningsgrad sier nødvendigvis noe om hvordan det går med oss dersom en krise skulle komme.
Selvforsyningsgraden baserer seg på kostholdet vi har i dag, og ikke på hvor mye energi vi trenger for å overleve.
Forsyningsevnen i en krisesituasjon
Vi antar at selvforsyningsgraden i en kortere kriseperiode ville vært større enn det både selvforsyningsgraden og dekningsgraden er i dag fordi vi ville klart oss med mindre.
I en lengre krisesituasjon ville man også kunne legge om produksjonen til å produsere en større andel planteprodukter som menneskemat i stedet for som husdyrfôr.
Kravene til kvalitet på maten ville trolig også vært lavere i en krisesituasjon enn det det er i dag.