Bioøkonomi

Oppdatert: 22.10.2018

Publisert: 19.10.2018

Hvordan er klimaet i Norge om 100 år?

Vi kan forvente betydelig mer nedbør i hele Norge frem mot 2100 – både høst, vinter og vår. Foto: iStock

Oppdatert: 22.10.2018

Publisert: 19.10.2018

Selv med kraftige utslippskutt vil klimaendringene fortsette videre dette århundret. Øker temperaturen mer enn 4 grader vil konsekvensene bli enda mer alvorlige, viser ny rapport.

Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har nylig publisert rapporten «Klimarisiko og norsk matproduksjon» på vegne av Norsk Landbrukssamvirke.

Rapporten beskriver hvordan klima i Norge kan se ut om 100 år.

– For jordbruket i Norge er det endringer i nedbør og temperatur som skaper de største effektene. Det forventes betydelig mer nedbør i hele Norge frem mot 2100 – både høst, vinter og vår, sier Bardalen.

Les mer: Store økonomiske konsekvenser ved redusert matsikkerhet

4 graders økning vil få irreversible konsekvenser for landet

I følge FNs klimapanel stiger temperaturen raskere enn tidligere antatt.

– Usikkerheten er stor, men skulle vi nå 4 grader økning i temperatur vil vi oppleve svært alvorlige virkninger som kan være irreversible og overstige vår egen evne til tilpasning, sier Bardalen.

Med en temperaturøkning på 4 grader eller mer øker sannsynligheten for at tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemene aktiveres og skaper «selvforsterkende», ytterligere oppvarming.

– Episoder med styrtregn vil komme oftere og bli kraftigere, nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør vil øke med 19 prosent og intens nedbør med kortere varighet enn ett døgn vil øke med ca 30 prosent, sier Bardalen.

Les mer: Hvor varm var egentlig tørkesommeren 2018?

Vekstsesongen i Norge vil øke med de høye temperaturene

Frem til perioden 2071 – 2100 forventes årstemperaturen for Norge å øke med 4,5 grader i det høye utslippsscenarioet. Størst oppvarming vil komme om vinteren og minst om sommeren.

– Vekstsesongen beregnes å øke betydelig fra perioden 1971-2000 til 2031-2060, særlig langs kysten, sier Bardalen.

I et bredt belte fra kysten og innover i landet beregnes sesongen å øke med 1-2 måneder under høy utslippsbane.

– Fram mot slutten av århundret beregnes ytterligere cirka en måneds økning av vekstsesongen. Arealet med vekstsesong lengre enn 6 måneder beregnes å ha økt til henholdsvis ca. 105 000 og 165 000 km2 under middels og høy utslippsbane, sier han.

Foto: iStock

Økt markvannunderskudd, lav grunnvannstand og lengre perioder med lav vannføring om sommeren kan medføre tørkeskader i jordbruket og skogbrannfare på Sør- og Østlandet. Foto: iStock

Tørkeskader i landbruket er en trussel

Bardalen mener også at det i vekstsesongen kan bli lengre perioder med lav grunnvannstand og lav vannføring i elver.

– Samlet sett kan økt markvannunderskudd, lav grunnvannstand og lengre perioder med lav vannføring om sommeren medføre tørkeskader i jordbruket og skogbrannfare på Sør- og Østlandet.

Høye temperaturer og lengre vekstsesong kan også føre til at nye insekter, bakterier og andre planteskadegjørere etablerer seg i Norge.

God teknologi og overvåking er gode tiltak mot klimaendringer

Jordbruket har alltid vært drevet på klimaets premisser.

– Landbruket har alltid måtte tilpasse seg vær og klima. Endret klima som mer tørke og mer nedbør vil dermed forsterke allerede kjente utfordringer, sier Bardalen.

I følge Bardalen er det flere tiltak som kan gjøre for å tilpasse seg det nye klimaet. Det er også viktig å huske at god tilpasning er viktig for å redusere utslipp av klimagasser.

– For å lykkes med både utslippsreduksjoner og klimatilpasning må vi praktisere god agronomi og vi trenger gode overvåkingssystemer, teknologiutvikling og gode forvaltningsregimer, avslutter rådgiveren.

Lytt til podcast om klimarisiko i landbruket:

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din