Bioøkonomi

Oppdatert: 13.06.2019

Publisert: 07.06.2019

Hvordan fungerer egentlig karbonkretsløpet?

Tre som har falt i skogen

Oppdatert: 13.06.2019

Publisert: 07.06.2019

Det finnes mange ulike kretsløp i naturen, men et av de aller viktigste å lære seg er karbonkretsløpet. Karbonkretsløpet er nemlig grunnlag for alt liv på jorda.

Karbon er en av de viktigste grunnstoffene vi har. Karbon finnes i planter, trær, jord, fjell, dyr og mennesker. Karbon, som en del av gassen CO2, er også vesentlig for å regulere klimaet på jorda.

Karbonkretsløpet beskriver hvordan karbon går gjennom luft, vann, organisk materiale og jord og i en evig runddans.

Fotosyntesen skjer også i havet

Fotosyntesen er en kjemisk prosess som bruker energi fra sola til å omdanne vann og CO2 til karbohydrater.

Planter tar opp vannet via røttene, mens de henter CO2 fra lufta via bittesmå åpninger på bladene. Med energi fra sola omdanner plantene vann og CO2 til stivelse, cellulose og andre karbohydrater som plantene består av.

Hvis plantene får bli stående som for eksempel skog, vil store mengder karbon bli bundet i vegetasjonen og skogbunnen, og ikke bli frigjort som CO2 i atmosfæren umiddelbart.

Fotosyntesen skjer også i havet, men da er det alger som står for omdanningen. På samme måte som planter på land, er tang, tare og encellede alger grunnlaget for alt liv i vann. Dette er fordi alle organismer på jorda som selv ikke har fotosyntese, spiser fotosyntetiserende organismer, direkte eller indirekte.

Omvendt fotosyntese kalles respirasjon

Alle dyr og mennesker som spiser planter eller alger, direkte eller indirekte, slipper ut CO2 gjennom en prosess kalt respirasjon.

Respirasjon er den motsatte prosessen av fotosyntesen, der CO2 og vann blir dannet fra oksygen og sukker. Dette slippes igjen ut CO2 i atmosfæren, så plantene og algene kan ta det opp.

Respirasjon skjer inni alle dyr, også oss mennesker, når vi spiser og fordøyer mat. Da tar vi opp karbon i fast form, og slipper ut CO2 som et biprodukt.

Dette er den samme nedbrytende prosessen som foregår når organisk materiale blir nedbrutt av insekter, mark og mikroorganismer i jorda.

Hvorfor har vi klimaendringer?

I tillegg til de naturlige utslippene fra folk, dyr, jord og hav blir det sluppet ut store mengder CO2 til atmosfæren fra fossilt brensel. Samtidig har store deler skog blitt hogd ned.

Fossilt brensel er karbon fra dyre- og planterester som gjennom millioner av år har blitt omdannet og lagret i og under jordskorpen.

De siste 300 årene har det blitt sluppet ut langt mer CO2 i atmosfæren enn verdens planter, trær og alger har klart å lagre gjennom fotosyntesen. Dette er hovedårsaken til den økte mengden CO2 i atmosfæren vi ser i dag, og til klimaendringer.

Kort sagt, det har oppstått en menneskeskapt ubalanse i CO2-kretsløpet som skaper klimaendringer.