Bioøkonomi

Oppdatert: 25.10.2018

Publisert: 19.10.2018

Hvordan skal det norske landbruket tilpasse seg et klima i endring?

Foto: iStock

Oppdatert: 25.10.2018

Publisert: 19.10.2018

Klimaet er i kraftig endring. - Vi må gjøre tilpasninger for varmere og våtere vær slik at vi evner å produsere trygg norsk kvalitetsmat også i et mer krevende klima, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Åge Klepp.

En ny rapport fra NIBIO slår fast at klimaet er i endring og at vi i fremtiden vil få et klima som er varmere og våtere.

– Selv med massive kutt i globale utslipp vil vi se økte temperaturer, økt nedbør og mer ekstremvær som tørke og flom i lang tid fremover, sier Klepp.

Rapporten viser at det vil bli behov for å tilpasse norsk matproduksjon etter det nye klimaet.

– Skal vi lykkes med bærekraftig matproduksjon også i fremtiden trenger vi nå konkrete tiltak og tilpasninger for et nytt klima, sier Klepp.

Les mer: Store økonomiske konsekvenser ved redusert matsikkerhet

Jordvern må tas på alvor

Det viktigste tiltaket for norsk matproduksjon er at produksjonsgrunnlaget opprettholdes, mener Klepp.

– Matjorda må beskyttes mot nedbygging og ødeleggelse. Vi må begynne å ta jordvern på alvor, sier han.

I 2017 ble det omdisponert 8 800 dekar jord til andre formål enn landbruk i Norge.

– Hvert minutt forsvinner 30 fotballbaner med fruktbar matjord verden over. I tillegg til nedbygging er erosjon, flom og jordras blant de største truslene mot verdens jordbruksarealer, sier Klepp.

Les mer: Hvor varm var egentlig tørkesommeren 2018?

Foto: iStock

I 2017 ble 8 800 dekar jord omdisponert til andre formål enn jordbruk. Det er en trussel mot framtidig matproduksjon. Foto: iStock

Økt tilskudd til grøfting er bra

Mer regn vil føre til mer erosjon. En varmere vinter vil også gi flere perioder av og på med snø, som øker risikoen for erosjon.

– Vi må få til et taktskifte som sikrer at norske jordbruksarealer både kan binde mer vann og kvitte seg med vann når det er behov for det. I så måte er grøfting et ideelt virkemiddel, sier fagsjefen.

Grøfting kan også minske lystgassutslippet og bidra til økte avlinger. Men grøfting er kostbart og det har foreløpig ikke vært økonomi for den enkelte bonde å gjennomføre grøfting.

– Nå har heldigvis politikerne begynt å forstå alvoret og økt tilskuddet til grøfting. Det er en start på klimaomstillingen norsk jordbruk må gjennom, sier Klepp.

Lettere utstyr må til på jordene

Klepp mener et annet tiltak med stor potensiale er å utvikle nye maskiner som kan operere i våtere vær på norske forhold.

– I et våtere klima vil den gode gamle traktoren ha problemer med å komme seg ut på jordet. Vi må lage lettere utstyr som ikke setter seg fast i gjørma, sier han.

Landbruksroboten Thorvald og internasjonale Z-Tractor er eksempler på lettere utstyr tilpasset et våtere klima.

Klepp mener også at vi må ta i bruk presisjonsverktøy som kan hjelpe bonden optimalisere driften.

– Endringer i nedbør og temperatur vil endre måten å produsere mat på. Med den nye presisjonsteknologien som utvikles nå vil bonden kunne få hjelp til tilpasning basert på sanntidsdata fra det faktiske jordet, sier han.

I et våtere klima vil den gode gamle traktoren ha problemer med å komme seg ut på jordet. Landbruksroboten Thorvald er et eksempel på lettere utstyr tilpasset et våtere klima. Foto: NMBU

Med klimaendringer utvikles det skadedyr

Høye temperaturer og lengre vekstsesong kan også føre til at nye skadedyr og bakterier etablerer seg i Norge.

-Det er også viktig at vi følger med på utviklingen av skadedyr slik at vi kan hindre spredning av planteskadegjørere, sier Klepp.

NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning har utviklet en nettbasert varslingstjeneste for bekjempelse av skadedyr og plantesykdommer, VIPS.

Tempoet for klimatilpasninger må økes

I følge FNs klimapanel stiger temperaturen raskere enn først antatt.

– Det betyr at vi også må øke tempoet for gjennomføring av klimatilpasningene. Uten rammebetingelser som sikrer at jordbrukets produksjon kan drives innenfor rammene av økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, vil vi ikke lykkes, avslutter Klepp.

Lytt til podcast om klimarisiko i landbruket:

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din