Bioøkonomi

Oppdatert: 11.06.2019

Publisert: 07.06.2019

Kan fôret kua spiser bidra til å redusere utslipp?

Flere av landbrukets organisasjoner har satt i gang forskningsprosjekter som skal se på fôrets betydning for klimagassutslipp. Foto: TINE

Oppdatert: 11.06.2019

Publisert: 07.06.2019

Mens de totale norske klimagassutslippene har økt med 0,4 prosent fra 2017 til 2018 fortsetter landbruket å redusere sine utslipp. Landbrukssamvirkene har satt i gang flere spennende forskningsprosjekter for å se på hvordan fôr kan redusere metanutslipp fra kua.

Landbruket står for 8,7 prosent av de norske utslippene. Halvparten av landbrukets utslipp er metanutslipp fra vomma til kua, sauen og geita.

Forskere ved NMBU har funnet ut at fôret som dyrene spiser har mye å si for metangassutslippene. TINE har sammen med flere av landbrukets organisasjoner satt i gang flere forskningsprosjekter som skal se på ulike prosjekter knyttet til fôr.

Skal teste 100 rundballer fra hele landet

Et av prosjektene er forskningsprosjektet «Klimagrovfôr». Grovfôr er en samlebetegnelse på mindre energirikt fôr. Som regel består grovfôr av gress.

– Vi har samlet inn hundre rundballer med grovfôr fra hele landet for å undersøke hvordan de ulike egenskapene ved fôret påvirker kuas metangassutslipp, sier spesialrådgiver for klima og bærekraft, Kim Viggo Weiby.

Det er mange ulike faktorer som kan påvirke næringsinnholdet til fôret, som høstetid, hvilke planter den er sammensatt av, tørrstoff og gjæringsintensitet.

– Først skal vi undersøke disse grovfôrtypene i laboratorietester for å finne ut hvilke faktorer som er viktigst for å lage et fôr som gir minst mulig metangass fra kua, sier Weiby.

Les mer: Bedre gress betyr mer bærekraftig matproduksjon

Mange ulike faktorer kan påvirke næringsinnholdet til fôret, som høstetid, hvilke planter den er sammensatt av, tørrstoff og gjæringsintensitet. Foto: TINE

Tidlig høstetid på gresset kan redusere utslipp

Prosjektet skal også gjennomføre forsøk i kufjøset på Senter for Husdyrforsøk på NMBU for å se hvordan ulik fôrkvalitet påvirker metangassutslippet.

– I dette siste førsøket skal vi bruke ulike målere der kua besøker en kraftfôrautomat og vi analyserer metangassutslippet på hver enkelt ku, forklarer Weiby.

Weiby vil ikke spå resultatene på forhånd, men viser til at tidligere forsøk der man har sett at tidlig høstetid har redusert utslipp med 25-30 prosent.

– Men, det er viktig å huske på at det er mange grunner til at den enkelte bonde velger en bestemt slåttetid, og vi har klimatiske forskjeller i Norge samt begrensninger i tilgjengelig grovfôrareal som kan legge begrensninger på handlingsrommet, sier spesialrådgiveren.

Kan man tilsette «metanhemmere» i fôret?

Samtidig som TINE forsker på klimagrovfôr jobber mange internasjonale aktører med ulike fôringsingredienser som skal redusere metangassproduksjonen i vomma på drøvtyggeren.

– Den kanskje mest lovende fôringrediensen som i forsøk har vist størst effekt over tid er en metanhemmer som heter 3-Nitrooxipropanol, eller 3-NOP, sier Weiby.

3-NOP produseres av det sveitsiske selskapet DSM og det pågår nå en prosess med godkjenning for bruk til melkeku i EU.

– Vi i TINE har hatt dialog med DSM over flere år og bestemte oss for å sette i gang et stort forsøk på både melkeku og ammeku nå i 2019, sier Weiby.

Forskningsrådet har innvilget forskningsmidler til et innovasjonsprosjekt hvor TINE, Nortura, NMBU og DSM skal teste ut 3-NOP under norske forhold i de neste fire årene.

– Tidligere forsøk DSM har gjennomført i andre land viser reduserte metangassutslipp i størrelsesorden 20-30 prosent. Men, i Norge har vi helt andre typer fôringsregimer med hovedsakelig grovfôr i kombinasjon med kraftfôr, så det blir spennende å se om vi oppnår de samme resultatene under våre forhold, sier Weiby.

Mange internasjonale aktører jobber nå med ulike fôringsingredienser som skal redusere metangassproduksjonen i vomma på drøvtyggeren. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Vil kua spise biokull?

TINE deltar også i flere forskningsprosjekter knyttet til biokull.

– Nå ser vi på om biokull kan bli en fôringrediens til drøvtyggere for å binde metangass i vomma, sier Weiby.

I fjor ble det gjennomført et forprosjekt i samarbeid med Oplandske Bioenergi, NMBU og en Canadisk forskningsstasjon der biokull av norsk sagflis ble sendt til Canada for å teste ut effekten i et laboratorieforsøk.

– Dette ga oss en brukbar effekt på noen av biokulltypene, og nå skal vi sammen med Oplandske Bioenergi teste ut ulike måter å tilføre dette biokullet både i fôr og i gjødsel, sier Weiby.

Weiby mener biokull er interessant fordi det har mange spennende effekter.

– For det første vil et anlegg for produksjon av biokull kunne føre til at norske bønder og skogeiere blir leverandører av både varme og biokull i markedet. Men, når vi fjerner karbon fra skogen og legger biokull i jorda så virker dette positivt på nettoutslippet av CO2 til atmosfæren, i tillegg til de positive effektene biokull har i jorda, forklarer han.

Insekter kan erstatte soya

Selv om flesteparten av forskningsprosjektene så langt har handlet om grovfôr, ser også TINE etter alternative proteinkilder til kraftfôr.

– Vi har fått et samarbeid med NTNU Ålesund der vi skal vurdere om hvorvidt insekter kan være en fremtidig proteinkilde i melkeproduksjonen, sier Weiby.

NTNU Ålesund har lykkes i å oppskalere en laboratorieproduksjon til en produksjon i storskala hvor to kilo matavfall sammen med fire liter vann gir en kg insektsmasse med 68 prosent protein.

– Kan vi bytte ut importert soyaprotein med norskproduserte innsekter vil det kunne bidra til økt selvforsyning og bærekraft, avslutter spesialrådgiveren.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din