Bioøkonomi

Oppdatert: 15.09.2016

Publisert: 05.02.2014

Kan Norge bli sjølforsynt med proteinfôr?

Unerwater kelp forest with light beams and copy space

Jessica Kathle i Norsk landbrukssamvirke mener vi bør fore husydrene våre med alger, tang og tare. - Norge i tidligere tider nyttiggjorde seg i form av dyrefôr til drøvtyggere, sier hun.

Oppdatert: 15.09.2016

Publisert: 05.02.2014

- Norge kan øke matberedskapen og utnytte naturressursene bedre ved å satse på egne proteinfôrressurser, sier Jessica Kathle, fagsjef for forskning i Norsk Landbrukssamvirke. Hun mener det bør forskes mer og samarbeides bedre for å minske importen av husdyrfôr.

De siste 10-15 åra har kjøttkonsumet økt og dreid fra drøvtyggere (sau og storfe) til kraftfôretere som svin og fjørfe. Ikke nok med det. Kua og sauen får mer og mer kraftfôr på grunn av høg ytelse og billig kraftfôr. Det lønner seg rett og slett ikke å fôre med grovfôr fordi prisen er for høy.

– Det er spesielt råstoff til proteinfôr som Norge har stor knapphet på og som må importeres i store mengder. Det kommer derfor en båt fra Brasil til Norge med soya hver måned. Vår matberedskap er avhengig av disse leveransene, forteller Kathle.

Sjølforsyning og matberedskap

– Vår reelle sjølforsyning er under 40 % i dag dersom man tar hensyn til den store fôrimporten husdyra våre er avhengig av, sier Jessica Kathle. Hun mener sjølvforsyningen kan økes dersom grasressurser og andre naturressurser utnyttes bedre.

Norge er et grasland, og derfor best tilrettelagt for matproduksjon gjennom husdyr som lever på grovfôr. Kathle mener vi har mye ugjort før vi utnytter de tilgjengelige ressursene optimalt. Her snakker vi om å øke grovfôrandelen til drøvtyggere gjennom bedre tilpassa dyr, bedre prosessert fôr, mer individtilpassa fôring og mindre svinn. Det er også et stort potensiale å øke avlingene gjennom agronomiske tiltak, mindre sjukdom og skadegjørere, og bedre tilpassa plantesorter.

– I tillegg kan mer forskning gjøre oss i stand til å produsere eget proteinfôr. For det første har vi meget kompetente forskermiljøer som jobber med alternative fôrkilder som makro- og mikroalger, og ulike bakterier og gjærceller som kan vokse på fornybare ressurser som trevirke og naturgass. For det andre har vi mye kompetanse på grovfôr, husdyrernæring og genetikk. Til sammen besitter vi kompetanse til å få til spennende prosjekter, sier Kathle.

Hun ivrer for å utvikle alternative bærekraftige og lokale fôrkilder, og peker på alle mulighetene som ligger i havet.

Alger gir muligheter

– Vår lange kyst gir et hav av muligheter når det gjelder algeproduksjon, for øvrig noe Norge i tidligere tider nyttiggjorde seg i form av dyrefôr til drøvtyggere, forteller Kathle.

Hun understreker at det gjenstår mye forskning, utprøving og optimalisering før kommersialisering vil være hensiktsmessig. Det vil sannsynligvis også skape konflikter om arealbruk til havs for dette vil legge beslag på store havområder. Hun påpeker at en bred natur- og samfunnsmessig tilnærming er nødvendig.

– Forståelsen for konsekvensene av klimaendringene og viktigheten av en bærekraftig matproduksjon er stigende i mange miljøer. Derfor er det riktig tidspunkt nå å satse på en ny fôrstrategi i Norge, sier Jessica Kathle. Hun mener det som kreves er en samlet forskningsinnsats og samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og akademia.