Bioøkonomi08.02.2018

Foods of Norway

Kan norske trær, tang og tare løse fremtidens største utfordring?

08.02.2018

Norges fremste forskere jobber nå med å utvikle et husdyrfôr basert på 100 prosent norske råvarer. Kan det være løsningen for fremtidens matproduksjon?

En av vår tids største utfordringer er å produsere nok mat på en bærekraftig måte. Mer nøyaktig handler det om tilgangen på proteiner.

EU, Norge og mange land i Asia har proteinunderskudd. Det betyr at vi må velge mellom å importere proteinrike landbruksprodukter som egg, melk og kjøtt eller proteinrike fôrråvarer til egen produksjon av husdyrprodukter.

I Norge har vi valgt det siste. Vi importerer vegetabilske proteinråvarer, særlig soya, fra land som Brasil og USA.

– Ifølge FNs prognoser vil vi i 2050 være nærmere ti milliarder mennesker på jorden. Da kan vi ikke lenger fôre husdyrene våre med proteinrik mat som kunne ha vært menneskeføde. Vi må finne nye alternative proteinkilder om alle skal få nok mat, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Proteinproduksjon beslaglegger store jordområder

Norsk korn og gras bidrar til å forsyne norske husdyr med om lag to tredjedeler av proteinet de trenger. I tillegg blir det importert proteinrike råvarer som soya, raps og maisgluten.

– Det betyr at mat til husdyr beslaglegger store landbruksarealer som kunne blitt brukt til mat til mennesker, sier Hedstein.

Proteinproduksjon til husdyr beslaglegger store jordområder i andre deler av verden. Kanskje kan vi produsere proteiner i Norge til eget husdyrhold i fremtiden? Foto: iStock

Nye proteiner frigjør områder under press

Som følge av befolkningsvekst og store klimatiske endringer er landbruksområdene over hele verden under press.

Å finne nye måter å fremstille protein på, er derfor en av de viktigste problemene vi må løse for fremtidens matproduksjon.

– Dette vil være avgjørende for å produsere nok mat til verdens voksende befolkning. Det vil også øke norsk selvforsyningsgrad og være en ny grønn kilde til verdiskaping av norske ressurser, sier Hedstein.

Vi må løse globale utfordringer med lokale ressurser

På Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås sitter det 30 forskere som har tatt denne utfordringen på alvor. Margareth Øverland leder Foods of Norway, et kompetansesenter som skal finne ut hvordan vi kan bruke norske råvarer i fisk- og husdyrfôr.

– Vi må tenke lokalt. Vi må spørre oss hvilke muligheter vi har her til lands. Hva har vi av lokale ressurser? Vi har ikke store landbruksareal i Norge, derfor må vi se til havet og til skogene, sier Øverland.

Og er det noe Norge har mye av, så er det skog. Men hverken fisk eller husdyr kan spise treflis. Eller kan de det?

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din

Hvordan få ikke-spiselig biomasse til å bli mat?

– Vår løsning er å utnytte en biomasse som i utgangspunktet ikke er spiselig – nemlig tre –  til å lage fôr, forteller Vincent Eijsink.

Eijsink er professor i bioteknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Gjennom Foods of Norway-prosjektet har han funnet ut hvordan man kan bruke tre i dyrefôr.

– I en trebit er det mye potensiell mat – det vil si sukker. Om man kan få sukker ut av trebiten, er det mulig å bruke sukkeret til å dyrke gjær. Dyr og fisk kan spise gjærmel, sier Eijsink.

Enzymer bryter ned trevirke ved hjelp av naturens organismer

Prosessen som skal gjøre fôr av trevirke er avansert. Bioteknologene benytter seg av organismer i naturen som klarer å bryte ned tre.

Ved hjelp av disse organismenes enzymer omdannes trevirket til sukker. Enzymer er stoffer som setter i gang kjemiske prosesser, slik som nedbryting av stoffer.

Sukkerløsningen som utvinnes fra treet kan så brukes til å dyrke frem gjær. Gjæret tørkes og blandes så inn i fôret, som proteinkilde.

– Vi leter hele tiden etter forbedringer. Vi finner stadig bedre enzymer slik de forekommer i naturen, men vi lærer også mer om enzymene. Det gjør at vi kan effektivisere prosessen, sier professor Eijsink.

Kan også bruke avfall til å lage mat

Det er ikke bare trevirke som kan brukes i fôrproduksjon. Halm, gress og annen biomasse kan benyttes, men man kan også ta i bruk såkalte restråstoffer – biprodukter fra slakteri, fiskeproduksjon og andre kilder. Dette er rester som gjerne kastes.

– Et aspekt er det å utnytte alle deler av dyret, fisken og annen biomasse fra landbruket. Det bidrar til et mer bærekraftig samfunn. Det gjelder å ha en helhetlig tilnærming og vi ønsker å utnytte alle de råstoffene naturen kan by på, sier Eijsink.

Det er også andre grunner til å utnytte biomasse fra ulike kilder til fôrproduksjon. Trevirke mangler for eksempel nitrogen, mens og biprodukter fra et slakteri inneholder mye av dette viktige grunnstoffet.

 

Er det en ressurs vi har mye av her til lands så er det skog. Foto: iStock

Forskere vil dyrke tare langs kysten

Foods of Norway ser også på mulighetene for å dyrke frem tare langs norskekysten. Tare er nemlig også velegnet råstoff til dyrefôr.

– Det er ikke lett å dyrke tare i store mengder, men klarer vi det har vi et enormt potensiale i havet, sier Eijsink.

Tare kan dyrkes i sjøvann. Den legger ikke beslag på landbruksareal og trenger ikke gjødsel. Ved hjelp av enzym-teknologien som utvikles av forskerne i Foods of Norway kan tare også benyttes til produksjon av gjærmel.

Hvordan blir husdyrene påvirket av nye fôr?

Forskerne i Foods of Norway ser ikke bare på selve fôrråvarene, men også effekten av disse nye stoffene i dyrekroppen.

– En viktig del av forskningen er også å kartlegge effekten av fôrråvarene på dyrenes fornøyelse, hvor godt dyret utnytter fôret i kroppen og om det forbedrer dyrehelsen, sier Øverland.

Fôr laget av trær og tare inneholder helsefremmende stoffer. Disse finnes i celleveggen av gjærcellene og kan gi god dyrehelse.

Bærekraftige griser spiser skog

I grisefjøset på Ås bor det nå griser som spiser fôr hvor opptil 40 prosent av proteinet kommer fra trær. Det utføres også forsøk med fiskefôr hvor mye av proteinet i fôret kommer fra tare.

– De forsøkene som vi har gjennomført er lovende. Dyrene både liker maten og vokser godt, sier Øverland.

Grisene på Ås ser ut til å like smaken av norske trær. Foto: NMBU/Foods of Norway

Målet er lønnsom produksjon i 2023

Forskerne i Foods of Norway har nå kommet godt i gang med prosjektet og har som mål å ferdigstille forskningen sin i 2023.

– Vårt mål er å skape et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig for industrien å starte lønnsom produksjon av bærekraftig og sunt dyrefôr av en kombinasjon av trær og tare, sier forskningslederen.

Samarbeider allerede med næringslivet

Felleskjøpet Fôrutvikling er en viktig næringslivpartner i prosjektet.

– I Felleskjøpet er vi sterkt opptatt av hvordan vi kan trygge norsk matproduksjon ved å øke andelen egenprodusert fôr, og hvordan dette kan gjøres på en bærekraftig måte, sier administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo.

Røflo håper Øverland og forskerne hennes i Foods of Norway lykkes i nå målet sitt.

– Ved å gi husdyra fôr av lokale råvarer minsker vi CO2-utslippene og gjør oss i større grad selvforsynte.

Hvis Foods of Norway lykkes vil det være en viktig bidragsyter til økt verdiskaping på norsk ressurser – og et viktig bidrag inn i det grønne skiftet, sier Røflo.

Fakta om Foods of Norway

  • Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Foods of Norway startet høsten 2015.
  • SFI-ordningen forvaltes av Norges Forskningsråd og styrker innovasjon og utvikler kompetanse på høyt internasjonalt nivå gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer.
  • Foods of Norway holder til på institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved fakultet for biovitenskap på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
  • Norske næringspartnerne er: Felleskjøpet, Felleskjøpet Fôrutvikling, AquaGen, Norsvin, Geno, Tine, Nortura, Viken skog, Borregaard, Seaweed Energy Solution, Norilia, YARA og Animalia