Bioøkonomi26.06.2018

Utmarksbeite kan øke konkurransekraften

Kan ny beiteteknologi bidra til økt bruk av utmarka?

26.06.2018

En av vår tids største utfordringer er å produsere nok mat på en bærekraftig måte. Kan ny beiteteknologi bidra til at vi kan ta i bruk utmarka i større grad enn i dag?

Verden trenger mer mat til en stadig større befolkning, samtidig som klimaendringer og nedbygging av matjord setter landbruksarealer under press.

– Økt matproduksjon krever at hele landet blir tatt i bruk. Det betyr at vi må produsere mer mat med utgangspunkt i ressursene i utmarka, sier seniorrådgiver i NIBIO, Yngve Rekdal.

I Norge har vi lite dyrka mark. Utmarka, derimot, utgjør hele 95 prosent av landarealet. Omlag halvparten av dette kan igjen benyttes som beite for husdyr.

– Her ligger store arealressurser som kan brukes i matproduksjonen vår, men høstingen kan bare utføres av beitedyr, forklarer Rekdal.

Kraftig nedgang i bruk av utmarksbeite

– Vi skal ikke mer enn 10 år tilbake i tid før utmarka var den viktigste fôrressursen for norske husdyr, sier NIBIO-rådgiveren.

I løpet av de siste 50 årene har landbruket endret seg dramatisk, og bruken av utmarksbeite har gått kraftig ned.

– Økt tilgang på kraftfôr, kunstgjødsel og maskinteknologi gjorde det billigere og mindre arbeidskrevende å produsere eget gras enn å sende dyra på beite, sier Rekdal.

I utmarka ligger store arealressurser som kan brukes til å produsere mat, men høstingen av disse ressursene kan bare utføres av beitedyr. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Ny teknologi kan snu trenden

Dyr på utmarksbeite er også tids- og arbeidskrevende for bøndene å følge opp.

Summen av dette har gjort at det for mange bønder ikke har vært lønnsomhet i å sende husdyra ut på beite.

Men – de siste årene har man sett en stor utvikling innen teknologi som kan snu trenden og gjøre det mulig for bonden å utnytte ressursene i utmarka i større grad.

Virtuelt gjerde gjør det lettere å utnytte ressursene

– I dag er det store utmarksressurser som ikke blir utnyttet. Det er veldig trist, synes jeg, sier Oscar Hovde Berntsen.

Berntsen er oppfinneren og teknisk sjef bak det virtuelle gjerdet NoFence.

– Med vår teknologi kan bonden utnytte ressursene slik at det blir mat av det, sier Berntsen.

Se video:

Hva er et virtuelt gjerde?

Et virtuelt gjerde er et gjerde som ikke er satt opp fysisk, men som kun eksisterer digitalt. Bonden tegner opp et kart via en applikasjon på mobiltelefonen, og med det er gjerdet på plass.

– Vi henger en elektronisk bjelle på geita. Går den ut av beiteområdet sitt så får de en advarsel, ved at bjella piper. Går de ikke tilbake så får de et lite strømstøt, forklarer han.

Systemet er basert på GPS og SIM-kort som vi finner i en vanlig mobiltelfon.

Vedlikeholdsfritt gjerde

Gjerder er kostbart, tid- og arbeidskrevende å sette opp og ikke minst å vedlikeholde.

Et virtuelt gjerde, derimot, settes opp på noen få klikk på mobiltelefonen og er helt vedlikeholdsfritt.

Lettere å ha tilsyn med dyr på beite

Berntsen mener virtuelle gjerder også er bra for dyrevelferden.

– Et fysisk gjerde kan være skadelig for dyra, om de for eksempel setter seg fast. Det gjelder både husdyr og ville dyr, sier Berntsen.

I tillegg kan bonden få beskjed via applikasjonen på telefonen hvis dyret kan være skadet.

– Det gjør det mye lettere for meg å ha tilsyn med dyra mine, og jeg kan være raskere på pletten, sier han.

- NoFence gjør det mye lettere for meg å ha tilsyn med dyra mine, og jeg kan være raskere på pletten, sier gründer Oscar Hovde Berntsen. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Godt redskap for storfeprodusenter

Per i dag er NoFence kun godkjent på geit, men de jobber også med å teste produktet på storfe.

– Vi var veldig spente på om storfe ville forstå systemet, men forsøk viset at det gjør de, sier Berntsen.

Oppfinneren har stor tro på at NoFence vil være et stort bidrag til å få flere storfeprodusenter til å utnytte utmarka.

– Fysiske gjerder er jo veldig lite fleksible og storfe bør jo gå på rotasjonbeite for å få et variert kosthold. Her kan NoFence være et godt redskap, sier Berntsen.

Kan gi det norske landbruket økt konkurransekraft

Rekdal i NIBIO mener det kan hentes ut en merverdi fra markedet ved å øke bruken av utmarksbeite.

– Sunn mat, produsert i ren og vakker natur med høy dyrevelferd passer godt inn i trendene i markedet nå, sier seniorrådgiveren.

Rekdal mener potensialet for å øke konkurransekraften til det norske landbruket dermed er stort.

– Jo mer det globale landbruket går mot industrialisering vil beitebruk bli et konkurransefortrinn for de som er opptatt av kortreist mat produsert på lokale ressurser, sier han.

Norsk matproduksjon må ta utgangspunkt i naturressursene våre

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, er enig med Rekdal.

– I en framtid hvor klimaendringene og befolkningsvekst setter matforsyningen under press, er det opplagt at mat produsert på ressurser vi mennesker selv ikke kan spise er en smart løsning, sier han.

Hedstein mener det må bli mer lønnsomt å bruke naturressursene våre der de ligger.

– Norske politikere må skjønne at utmarksbeite er viktig. Strent tatt er fravært av bruk av disse ressursene et skjult matsvinn i en verden som trenger å øke matproduksjonen med opptil 60 prosent fram mot 2050, avslutter han.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din