Bioøkonomi

Publisert: 18.04.2018

Kan ny genredigeringsteknologi fjerne rånesmak i svinekjøttet?

Kjønnsmodne hanngriser utvikler ofte en stram smak på kjøttet. Kan genredigering gjøre noe med det? Foto: Nortura

Publisert: 18.04.2018

Norsvin skal nå forske på om man kan fjerne rånesmak fra svinekjøttet med hjelp av genredigering. Det kan bety mer smakfullt kjøtt og bedre dyrevelferd for norske griser.

De fleste land i verden som produserer svinekjøtt kastrerer hanngrisene. Årsaken er at noen kjønnsmodne hanngriser utvikler en stram smak på kjøttet som vi mennesker ikke liker.

– Selv om grisene i Norge lokalbedøves ved kastrering er det ønskelig, både fra dyr og mennesker, at vi kan slippe kastrering av gris i fremtiden, sier forskningssjef i Norsvin, Eli Grindflek.

Norge var det første landet som innførte krav om bedøvelse. Vi er også det eneste landet som krever at inngrepet utføres av veterinær.

Vanskelig å implementere i tradisjonelt avlsarbeid

Norsvin har lenge forsket på avl for å redusere rånesmak i den norske husdyrproduksjonen.

Hvis vi klarer å redusere rånesmak, vil det øke dyrevelferden betraktelig, samtidig som det vil redusere kostnader for bonden.

– Avlsforskningen har gitt resultater, så vi vet vi kan redusere rånesmak over tid, men kostnadene med analyser og risikoen for rånekjøtt på markedet grunnet gode metoder for på klassifisering, er noen av årsakene til at dette er vanskelig å implementere i avlsarbeidet, sier Grindflek.

Forskeren Eli Grindflek håper å kunne fjerne rånesmak i svinekjøtt ved hjelp av genredigering. Foto: Julie Lunde Lillesæter

GENEinnovate er norsk landbruks første forskningsprosjekt på genredigering

Grindflek leder nå Norges første forskningsprosjekt på genredigering i husdyrindustrien, GENEinnovate.

Prosjektet har som mål å utvikle innovative løsninger ved hjelp av nye genredigeringsteknologier.

Et av tiltakene som prosjektet planlegger å forske på er om de kan fjerne de genene som gir rånesmak på svinekjøttet.

– I prosjektet skal effekten kun testes på cellenivå, så det vil med andre ord ikke være noen produksjon av levende dyr slik at kjøttet i seg selv kan testes, sier hun.

Les mer: Nye genteknologier kan få store konsekvenser for norsk landbruk

Hva er egentlig genredigering?

Tradisjonelle genmodifiseringsmetoder har basert seg på å sette nye, hele gener inn i DNA-tråden til en organisme på en mer eller mindre tilfeldig plass.

I senere tid har forskere utviklet metoder som er langt mer presise. Disse presise metodene går under fellesbetegnelsen «genredigering».

– Ved å bruke et enzym kan man klippe i DNA-tråder og fjerne, legge til eller bytte ut DNA akkurat der man ønsker. For eksempel kan man klippe ut en genvariant som gjør at et virus gjør dyrene syke med en annen genvariant som gjør at dyrene ikke blir syke, forklarer forskningssjefen.

Nye genredigeringsmetoder er langt mer presise enn gamle genmodifiseringsmetoder. Foto: iStock

Mange utenlandske selskaper satser på forskning på genredigering

Store internasjonale selskaper og forskningsmiljøer satser nå stort på å utnytte teknologien til plante- og dyreavl.

Norsvins største konkurrent har allerede tatt i bruk teknologien til å lage sykdomsresistente griser.

Les mer: Hvordan vil resten av verden regulere bruken av genredigering?

Prosjektet ønsker å bygge kunnskap om genteknologi

Per i dag bruker ikke norske avlselskaper genredigering i avlen, men forskingssjefen tror teknologien kommer til å bli en del av det globale landbruket.

– Vi er ikke klare for å bruke teknologien i dag, men vi ønsker å bygge kunnskap nasjonalt, kunne bruke teknologien i forskningsøyemed og være klar for å ta verktøyene i bruk når dette eventuelt blir aktuelt, sier Grindflek.

Prosjektet skal også se på de juridiske, etiske og samfunnsmessige aspekter ved å bruke genredigering i avlsindustrien.

Les mer: Må genteknologiloven endres for å produsere mer bærekraftig mat?

FAKTA om GENEinovation

  • Initiativet er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, Graminor, AquaGen, NMBU og Bioteknologirådet og har et budsjett på 18 millioner kroner over fire år.
  • I tillegg til å redusere rånesmak i svinekjøttet skal prosjektet også teste ut genredigeringsmetoder for å eliminere horn hos storfe, forbedre fruktbarheten hos Norsk Rødt Fe og teste ut poteter fri for tørråte.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din