Bioøkonomi

Oppdatert: 04.10.2019

Publisert: 13.04.2018

Kan poteten bli fri for tørråte ved hjelp av nye genredigeringsmetoder?

Poteten er en viktig matplante for Norge og tørråte er et betydelig problem som har stor økonomisk betydning. Foto: iStock

Oppdatert: 04.10.2019

Publisert: 13.04.2018

Tørråte er i dag et stort problem for norske potetprodusenter. Kan ny genteknologi gjøre poteten resistent mot soppangrep?

Tørråte er en soppsykdom som fører til store avlingstap i norsk potetproduksjon. For å bekjempe sykdommen brukes det store mengder sprøytemidler som både er kostbare og skadelige for miljøet.

Gjennom forskningsprosjektet GENEinnovate skal Graminor i samarbeid med NMBU, teste ut ny genredigeringsteknologi for å forbedre tørråteresistens i norske potetsorter.

– Poteten er en viktig matplante for Norge og tørråte er et betydelig problem som har stor økonomisk betydning for bonden. Klarer vi å få bukt med sykdommen kan vi redusere tap av avlinger samtidig som vi kan redusere bruken av plantevernmidler, sier markeds- og kommunikasjonssjef i Graminor, Kristin Børresen.

Les mer: Nye genteknologier kan få stor betydning for norsk landbruk

Hva er egentlig genredigering?

Tradisjonelle genmodifiseringsmetoder (GMO) har basert seg på å sette nye, hele gener inn i DNA-tråden til en organisme på en mer eller mindre tilfeldig plass.

I senere tid har forskere utviklet metoder som er langt mer presise. Disse presise metodene går under fellesbetegnelsen «genredigering».

– For eksempel kan man klippe ut et sykdomsgen og dermed fjerne muligheten for å utvikle sykdommen som er relatert til det genet, forklarer Børresen.

I dag brukes det store mengder sprøytemidler for å bekjempe tørråte i potet. Foto: iStock

Kan vi snart vinke tørråte farvel?

I GENEinnovate-prosjektet skal Graminor prøve å «slå ut» de genene som gjør poteten mottakelig for tørråte.

– Vi ønsker å bygge kunnskap og lære oss å bruke teknologien. I første omgang i forskningsøyemed for deretter å være klar for å ta verktøyene i bruk dersom dette eventuelt blir aktuelt, sier Børresen.

Nye genregulerings-metoder kan være positivt for norsk landbruk

Per i dag er genredigering regulert under bioteknologiloven som GMO. Bioteknologirådet ønsker nå en oppmyking av loven.

– Nye genreguleringsmetoder kan bety en god del for norsk matproduksjon. Det kan for eksempel enkelt bli mulig å utvikle resistens mot sykdommer i dyr og planter som kan øke dyrevelferden, redusere kjemisk plantevernmiddelbruk, øke produksjonsvolumet og bedre økonomien for bonden.

– Den nye teknologien fører også med seg juridiske, etiske og samfunnsmessige aspekter som vi skal ta med og se på i prosjektet, avslutter Børresen.

Les mer: Må genteknologiloven endres for å produsere mer bærekraftig mat?