Bioøkonomi13.04.2018

Kan poteten bli fri for tørråte ved hjelp av nye genredigeringsmetoder?

Foto: iStock

13.04.2018

Tørråte er i dag et stort problem for norske potetprodusenter. Kan ny genteknologi gjøre poteten resistent mot soppangrep?

Tørråte er en soppsykdom som fører til store avlingstap i norsk potetproduksjon. For å bekjempe sykdommen brukes det store mengder sprøytemidler som både er kostbare og skadelige for miljøet.

Gjennom forskningsprosjektet GENEinnovate skal Graminor i samarbeid med NMBU, teste ut ny genredigeringsteknologi for å forbedre tørråteresistens i norske potetsorter.

– Poteten er en viktig matplante for Norge og tørråte er et betydelig problem som har stor økonomisk betydning for bonden. Klarer vi å få bukt med sykdommen kan vi redusere tap av avlinger samtidig som vi kan redusere bruken av plantevernmidler, sier markeds- og kommunikasjonssjef i Graminor, Kristin Børresen.

Les mer: Nye genteknologier kan få stor betydning for norsk landbruk

Hva er egentlig genredigering?

Tradisjonelle genmodifiseringsmetoder (GMO) har basert seg på å sette nye, hele gener inn i DNA-tråden til en organisme på en mer eller mindre tilfeldig plass.

I senere tid har forskere utviklet metoder som er langt mer presise. Disse presise metodene går under fellesbetegnelsen «genredigering».

– For eksempel kan man klippe ut et sykdomsgen og dermed fjerne muligheten for å utvikle sykdommen som er relatert til det genet, forklarer Børresen.

I dag brukes det store mengder sprøytemidler for å bekjempe tørråte i potet. Foto: iStock

Kan vi snart vinke tørråte farvel?

I GENEinnovate-prosjektet skal Graminor prøve å «slå ut» de genene som gjør poteten mottakelig for tørråte.

– Vi ønsker å bygge kunnskap og lære oss å bruke teknologien. I første omgang i forskningsøyemed for deretter å være klar for å ta verktøyene i bruk dersom dette eventuelt blir aktuelt, sier Børresen.

Nye genregulerings-metoder kan være positivt for norsk landbruk

Per i dag er genredigering regulert under bioteknologiloven som GMO. Bioteknologirådet ønsker nå en oppmyking av loven.

– Nye genreguleringsmetoder kan bety en god del for norsk matproduksjon. Det kan for eksempel enkelt bli mulig å utvikle resistens mot sykdommer i dyr og planter som kan øke dyrevelferden, redusere kjemisk plantevernmiddelbruk, øke produksjonsvolumet og bedre økonomien for bonden.

– Den nye teknologien fører også med seg juridiske, etiske og samfunnsmessige aspekter som vi skal ta med og se på i prosjektet, avslutter Børresen.

Les mer: Må genteknologiloven endres for å produsere mer bærekraftig mat?

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din