Bioøkonomi

Oppdatert: 12.10.2018

Publisert: 26.10.2016

Hvor mye klimagass slipper norsk landbruk egentlig ut?

Sauer på utebeite i fjellet

Mesteparten av metanutslippene fra norsk landbruk kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere som sau, geit og storfe. Foto: Øyvind Heen

Oppdatert: 12.10.2018

Publisert: 26.10.2016

Landbruket fremstilles ofte som en klimaversting, men hvor mye klimagass slipper norsk landbruk egentlig ut?

Per i dag er det ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. Jordbruk er en biologisk produksjon. Utslippene kan ikke kontrolleres på samme måte som utslipp fra fossile kilder.

Som oss mennesker slipper også husdyrene våre ut klimagasser. Det gjør også jorda når den brukes til matproduksjon. Samtidig vil også deler av matproduksjonen fange opp og binde karbon. Disse prosessene skjer naturlig, uavhengig av menneskenes inngripen.

I 2015 ble det slupet ut 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge. Jordbrukets utslipp var på 4,4 millioner tonn CO2 i 2014, eller omlag 8 prosent av de norske utslippene.

Landbrukets utslipp er i hovedsak biologiske utslipp, fra dyr, jord og gjødsel.

Utslipp fra klimagasser i landbruket er på omtrent 8 % av Norges totale utslipp.

Jordbruket er den viktigste kilden til utslipp av metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere som sau, geit og storfe. Resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel.

Størsteparten av utslippene av lystgass fra jordbruk kommer fra spredning av kunst- og husdyrgjødsel. Størrelsen på utslippene påvirkes av hvordan jorda bearbeides og hva som dyrkes.

Les mer: Verdens klimapolitikk blir norsk landbrukspolitikk

I tillegg kommer utslipp av CO2 fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskinene, men disse utslippene blir plassert i energisektoren.

Jordbruket har også utslipp av CO2 på grunn av nedbrytning og tap av karbon ved dyrking av jord, men dette er ikke inkludert som jordbruksutslipp i det nasjonale klimaregnskapet.

Utslippene fra jordbruket forventes å holde seg relativt stabile fremover.

Verdens mest klimavennlige landbruk

Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Samtidig som de totale utslippene i Norge har gått opp, har jordbruket hatt 5 prosent kutt i klimagassutslipp siden 1990.

Les mer: Månelandinger i landbruket

Dette kuttet skyldes mindre bruk av nitrogenholdig mineralgjødsling, mer bruk av kraftfôr og økt produktivitet i melkeproduksjonen. Kuttene er med andre ord kommet som en bonus fra tiltak som hadde helt andre målsetninger som effektiv produksjon, god dyrehelse og mer treffsikker gjødsling.

Skogen er en stor kilde til opptak av karbon. Inkluderer vi karbonopptak fra skog med i klimaregnestykket, ender norsk landbruk opp i pluss. Karbon utgjør om lag halvparten av tørrvekten i alle våre treslag. Skogen binder alene omtrent 60 prosent av de norske CO2-utslippene.

Mål om 15 prosent kutt i klimagasser

I februar 2016 la en partssammensatt arbeidsgruppe fram en vurdering av potensialet for klimatiltak i landbruket i Norge. I rapporten anslås det at potensialet for kutt er 10-20 prosent innenfor dagens matproduksjon.

I landbrukets veikart levert til ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, anslås det et klimakutt fra landbruket på 15 prosent. I tillegg skal landbruket følge transportbransjens veikart om at alle fossile utslipp i jordbruket skal reduseres med minst 50 prosent i 2030 og 100 prosent i 2050.

Les mer: På Mære produserer de «grønne» tomater