Bioøkonomi

Publisert: 29.10.2019

Kunstig intelligens og maskinlæring på full fart inn i norske fjøs og binger

Publisert: 29.10.2019

Melkerobot, fôringsrobot og koserobot. Norske fjøs er for lengst robotiserte, men nå kommer teknologiene som lærer og tenker selv. – Norsk landbruk leder an i utviklingen av kunstig intelligens og maskinlæring i landbruket, sier fagsjef for forskning og innovasjon i Norsk Landbrukssamvirke Åge Klepp.

I dag legger vi igjen enorme mengder data når vi bruker mobil og internett. Men også husdyrene våre kan bli storprodusenter av data når vi kobler kua og grisen på internett.

Med avanserte, men billige sensorer har vi i dag mulighet til å samle enorme mengder data for så å lagre og analysere de i en skyløsning.

– Utviklingen av teknologi som kunstig intelligens og maskinlæring gjør det nå mulig å få vettuge resultater ut av dataene. Det kan bety mer konkurransedyktig, klimavennlig og bærekraftig matproduksjon, sier Klepp.

Hør Landbruk.no på øret med Åge Klepp og Frida Gunnestad Johansen

Ny teknologi vil gi bedre dyrevelferd

Norsk landbruk er kjent for å samle inn data på husdyr. I nesten hundre år har norske bønder og veterinærer registret helsedata på hver enkelt ku og brukt dataene til å utvikle verdens friskeste husdyrpopulasjoner.

– Med de nye teknologiene kan vi øke hastigheten på arbeidet. Vi kan ta avgjørelser basert på data som samles inn her og nå og ikke basert på historiske data. Det vil bety bedre dyrevelferd og bedre produksjon, forklarer Klepp.

Ny teknologi vil gi bedre dyrevelferd. Foto: Julie Lillesæter/Differ Media

Mimiro skal hjelpe bonden i beslutningsprosesser

I 2018 gikk TINE og Felleskjøpet sammen om å stifte et nytt teknologiselskap basert på bondens data.

– Mimiro viser potensiale i innsamling og analyse av store mengder data. Basert på innhenting av data i sanntid vil systemet hjelpe bonden å ta bedre beslutninger, sier Klepp.

Mimiro har allerede lansert appen Eana Ku for norske melkeprodusenter.

– Eana Ku hjelper bonden der og da via mobilen. Det kan være på fôring, sjekke prøvesvar fra helsekontroller, resultater fra melkeroboten eller informasjon om hver enkelt ku, sier Klepp.

Les mer: Europas mest moderne forsøksfjøs er i Norge

Prosjektet Digipig skal øke slaktegrisens velferd

Også de norske grisebingene er i ferd med å digitaliseres. Prosjektet DigiPig er en av ideene som ble klekket ut på Landbrukets Innovasjonscamp og har nå fått utviklingsstøtte av Innovasjon Norge.

– Vi ønsker å utvikle et digitalt konsept basert på videoanalyse kombinert med sensorteknologi som skal bidra til å øke velferden hos norske slaktegriser, sier prosjektleder for DigiPig, Inger Lise Andersen.

Les mer: DigiPig vil øke dyrevelferden i norske grisebinger

Bonden får beskjed hvis det er noe galt

Målet med DigiPig er å etablere et digitalt overvåkingssystem basert på video og sensorer som registrerer spesifikke atferdsmønstre på hver enkelt gris. Ved avvik vil bonden få beskjed via en app.

En løsning basert på maskinlæringsprogrammer vil kunne identifisere negative og positive atferdsmessige indikatorer.

– Negative adferdsmønster kan være halebiting, halthet, passivitet, rett hale og grisehyl, mens lek, utforsking, positiv sosial kontakt, krøll på halen, logring og lavfrekvent grynting er positive adferdsmønster. Alt dette kan vi måle med dagens teknologi, sier Andersen.

Håper landbruket blir mer konkurransedyktig

Fagsjefen gleder seg over teknologiutviklingen i det norske landbruket. Han tror løsningene vil bidra til at norsk landbruk blir mer konkurransedyktig.

– Kan norske bønder bli enda mer effektiv og samtidig opprettholde den gode dyrehelsen og dyrevelferden lover det godt for fremtiden til norsk landbruk, mener han.

Han synes det er ekstra gledelig at er norske bønder og teknologer driver utviklingen.

– Det er stilig at norske selskaper er langt fremme i dette teknologiløpet. Og minst like gledelig er det å se at norske bønder mer enn gjerne tester ut disse løsningene, sier han.

Vil du lære mer om teknologi og landbruk bør du melde deg på LandTek 2019.