Bioøkonomi

Oppdatert: 15.09.2016

Publisert: 30.04.2014

Kan Norsk landbruk bli uavhengig av soya fra Brasil?

Soya fra Brasil

I dag er norsk landbruk avhengig av soya fra Brasil, men om noen år kan vi kanskje bli uavhengige av fôrimporten. Forskningsprosjekt som Foods of Norway skal finne nye norske fôrressurser.

Oppdatert: 15.09.2016

Publisert: 30.04.2014

Soyaproduksjon legger beslag på store landområder i Brasil. Dette brukes til å produsere til norsk kraftfor. Landbruket er i dag avhengig av denne importen for å produsere nok mat. Om det er opp til norske bønder og landbrukssamvirkene kan vi om få år bli uavhengige av denne importen.

I dag importerer vi store mengder fôr fra Brasil og Malaysia

FNs klimapanel varsler at klimaendringer vil føre til betydelig reduserte avlinger globalt, samtidig som verdens befolkning øker. Det betyr at vi må ta vare på, men ògså utnytte våre naturgitte ressurser for matproduksjon bedre og smartere.

Norge er et grasland og gras må som kjent videreforedles via drøvtyggere for å bli mat til folk. Totalt brukes 90 % av det dyrka arealet i Norge til fôrproduksjon, enten som gras/beite eller fôrkorn. Det er likevel ikke nok for å dekke fôrbehovet til husdyrene våre. I dag importerer vi 60 – 65 % av det totale kraftfôrbehovet. Vår reelle sjølforsyning er derfor kun på 40 %.

– Vi legger med andre ord beslag på store areal utenfor vårt eget land for å fø egen befolkning. Areal som blant annet viser seg å gå på bekostning av regnskog i Brasil (soya) og Malaysia (palmeolje). Samtidig som norske ressurser i form av beite og gras legges brakk, sier Hedstein.

Les mer: Kan Norge bli sjølforsynt med proteinfôr?

Hvorfor er det slik og må det være slik?

Det er mange grunner til at system er blitt slik det er i dag, mener Hedstein. Kornarealet og utmarksbeite totalt sett har gått ned siden 80-tallet på grunn av nedlegging eller omlegging av jordbruksjord. De siste 5 åra har samtidig kornavlingene stagnert grunnet både dårlig lønnsomhet, agronomiske- og klimatiske forhold. Parallelt yter våre husdyr stadig mer; de vokser fortere, gir flere avkom og har potensiale for å melke mer.

– For at vi skal nyttiggjøre oss husdyras potensiale må de fôres med mye protein og fettsyrer av spesiell kvalitet. Like fullt, gras i form av beite, høy eller surfôr er fôrbasis til alle drøvtyggere. Det er fôr basert på lokale ressurser, ofte dyrket i marginale strøk som ikke har forutsetninger for annen produksjon og hvor husdyra er. Men det er arbeidsintensivt og krever kostbare innsatsfaktorer, sier Hedstein.

Norge har hverken klimatiske eller topografiske forutsetningene for en høyindustrialisert kornproduksjon så løsningen har utviklet seg til å bli økt import av blant annet billig soyakonsentrat fra Brasil og palmetinsyre fra Malaysia.

– Denne «løsningen» kan imidlertid føre til at billig kraftfôrimport utkonkurrerer både norsk gras- og kornproduksjon, sier Hedstein.

Billig eller bærekraftig mat?

Landbruket i Norge kan vise til en effektiviseringsgevinst på 5-6 % per år det siste tiåret. Dette er i all hovedsak tatt ut i form av billigere mat.

– Gitt våre naturgitte forutsetninger og politiske mål om økt matproduksjon på norske ressurser må det være rammebetingelser som gjør det lønnsomt å høste graset og dyrke korn slik at husdyra fôres med norskavla fôr. Det betyr beskyttelse i form av toll på importert fôrkorn. Samtidig er det grenser for hvor høye matpriser forbrukeren er villig til å akseptere sammenliknet med andre land. På samme måte som det er grenser for hva bonden som matprodusent godtar av lønnsforskjeller mellom seg og andre grupper, sier direktøren.

Det betyr at bonden må få overføringer fra Staten slik at maten ikke blir urimelig dyr og lønnsnivået for matprodusentene urimelig lavt. De to virkemidlene toll og overføringer er derfor nødvendig for norsk landbruk og matproduksjon i dagens situasjon.

Kan Norge bli uavhengig av fôrimport?

– Vi har mange naturgitte ressurser som ikke er utnyttet. Og vi har heldigvis noen framsynte forskningsmiljøer i Norge som ser disse mulighetene og er villig til å bruke tid og krefter på å utforske dem, sier Hedstein.

Ved det nyfusjonerte universitet på Ås, NMBU jobber de sammen med mange tunge næringslivsaktører som Borregård, Yara og landbrukssamvirkene, for å bedre utnytting av tradisjonelle norskavla fôrressurser, men òg utforske utradisjonelle fôrråstoff. Arbeidet finansieres av Norges forskningsråd (NFR), næringsaktørene og landbruksnæringen i felleskap. Prosjektet kalles Foods of Norway.

Målet med Foods of Norway er både å gjøre kua, grisen, fjørfe og laksen bedre i stand til å utnytte fôret ved hjelp av ny teknologi og på den måten øke andelen norskavla fôr i fôrrasjonene. Samtidig skal man forske på nye fôrmidler som bakterier og gjærceller som kan vokse på naturgass, cellulose og andre biprodukter. Norge har også en lang kyst med mange ulike tang- og tarearter. Fra gammelt av har det vært gitt til drøvtyggere. Nå blir den kunnskapen tatt fram igjen og videreutviklet i et eget prosjekt ved Bioforsk på Tjøtta.

– La oss håpe at den nye regjeringa med sine støttespillere i Stortinget mener alvor når de sier at vi skal ha norsk landbruk i hele landet og at sjølforsyningsgraden skal opprettholdes. Da trenger vi sterke forskningsmiljøer, god rekruttering og ikke minst økte forskningsmidler til landbruks- og matindustrien. Det er den beste garantien for at vi kan ta våre naturgitte ressurser i bruk på nye og smarte måter og at Norge har en ansvarlig framtidsretta (mat)beredskap, avslutter Hedstein.

Les mer: Foods of Norway skal erstatte soya fra Brasil